23/07/2011 Legg igjen en kommentar
Grenseløs Kjærlighet ønsker å sende de varmeste tanker og medfølelse til de berørte og pårørende etter den grusomme tragedien i Oslo og på Utøya. Hele Norge har dere i hjertene i dag.
23/07/2011 Legg igjen en kommentar
Utlendingsdirektoratet foreslår at personer som bryter utlendingsloven blir bøtelagt. UDI foreslår dessuten at det skal ta lengre tid før utlendinger får rett til permanent opphold i Norge.
I en utredning foreslår UDI to alternativer til utvisning. Vurderingen ligger nå til vurdering hos Justisdepartementet, skriver Aftenposten.
Det ene alternativet innebærer bøtelegging av personer som bryter utlendingsloven. Størrelsen på eventuelle bøter er ikke noe UDI har tatt stilling til.
22/07/2011 Legg igjen en kommentar
Grenseløs Kjærlighet inviterer deg og familien din til et trivelig sommertreff i Frognerparken. Her skal vi ha piknik og kanskje noen vil grille. Nå skal vi endelig treffes, utveksle erfaringer, frustrasjon og gleder og ikke minst knytte kontakter.
Alle tar med egen mat, drikke og noe å sitte på. Godvær er selvfølgelig bestilt!
Vi håper vi ser deg og familien den 31. juli kl. 13.00. For å gjøre det enkelt møtes vi ved fontenen du ser på bildet!
VELKOMMEN skal du være, både liten og stor!
PS: Værforbehold!
Skriv gjerne om du kommer i kommentarfeltet.
21/07/2011 Legg igjen en kommentar
Grenseløs Kjærlighet inviterer deg og familien din til et trivelig sommertreff for å møte likesinnede som også kjemper for familiegjenforening. Både for å utveksle erfaringer, frustrasjon og gleder og ikke minst knytte kontakter.
Vi håper mange tar seg tid til å komme, og at været glimter til med sol og varme. Ta med mat/drikke og godt humør!
Treffet vil holdes på Gausel Fritidsgård søndag 24. juli kl 13:00.
VELKOMMEN skal du være, både liten og stor!
PS: Værforbehold!
21/07/2011 Legg igjen en kommentar
Det er Regjeringen som må ta ansvaret for at utlendingsforvaltningen ikke har ivaretatt barns grunnleggende rettigheter.
I et innlegg i Dagsavisen (11/7) kommenterer statssekretær Pål Lønseth en kronikk i avisen (7/7) hvor lederne for en rekke humanitære organisasjoner kritiserer regjeringens manglende vektlegging av hensynet til barn i norsk utlendingsforvaltning. Utgangspunktet for kritikken var en ny dom fra Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) hvor Norge ble dømt for å ha lagt for lite vekt på hensynet til to små barn i en sak om utvisning av barnas mor. I og med at jeg førte denne saken, både for norske domstoler og EMD, føler jeg en viss plikt til å påpeke den ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side som synes å ligge i Lønseths svar til kronikkforfatterne.
(…)
Det er selve forståelsen av betydningen og vekten av hensynet til barnets beste det er noe galt med i den praksis som er ført. Som EMD påpeker mangler det ikke på kunnskap om de konsekvenser det kan få for et barn når en nær omsorgsperson plutselig blir borte. På dette området henger vi etter både politisk og juridisk. Dette må det gjøres noe med dersom vi ikke skal risikere å fortsette en praksis i strid med barns anerkjente menneskerettigheter og gå på nye nederlag i EMD i framtida.
21/07/2011 Legg igjen en kommentar
Det er skremmende å være vitne til UDI og politiets utlendingenhets håndtering av flere utvisningssaker de siste årene. Det er nok å henvise til Kaplan-saken, men også flere andre saker og flere hundre saker som ikke er blitt kjent gjennom media. Saker som er svært tragisk for familier som får livet sitt snudd opp ned på et blunk. I mange av tilfellene er den ene ektefellen norsk og flere har barn. Med andre ord disse familiene blir tvangsseparert og utsatt for et massivt overgrep av regjeringen og UDI. De berørte får store problemer både emosjonelt, psykisk og økonomisk.
19/07/2011 Legg igjen en kommentar
Utlendingsdirektoratet har foreslått å endre utvisningspraksis i saker som dreier seg om brudd på utlendingsloven og hvor barn er involvert.
Forslaget innebærer at det vil legges større vekt på barnas følelsesmessige tilknytning til forelderen som blir utvist. Det er Justisdepartementet som avgjør om forslaget til praksisendring skal gjennomføres eller ikke.
Les hele forslaget fra UDI til Justisdepartementet
Et lite utdrag av UDIs forslag
“Utlendingsdirektoratet (UDI) viser til Justis- og politidepartementets (JD) rundskriv GI-22/2010 og GI-23/2010 og forelegger med dette forslag til praksisendring for departementets godkjennelse. Forslag til endring gjelder utvisning for brudd på utlendingsloven og
forholdsmessighetsvurderingen jf. utlendingsloven § 70, når utlendingen har barn i riket.
(…)
På bakgrunn av resultatet i ovennevnte dommer har UDI likevel foretatt en ny gjennomgang
av vår utvisningspraksis, og vurdert spesielt hvorvidt hensynet til barnets beste blir
tilstrekkelig ivaretatt og vektlagt opp mot forholdets alvor og innvandringspolitiske hensyn,
når utvisningsgrunnlaget gjelder overtredelse av utlendingsloven. For å kunne foreta en slik
sammenligning har vi gått gjennom de to ovennevnte dommene og sett på de momentene
som brukes i argumentasjonen og hvilken vekt domstolen tillegger dem.
(…)
Etter å ha gjennomgått premissene og vurderingstemaene i dommene i det vedlagte notatet
og sammenlignet dem med vår egen praksis og hvordan vi vekter hensynet til barn i
utvisningssaker, mener vi at det kan være grunnlag for visse praksisendringer, for å sikre at
UDI er innenfor EMDs anvendelse av EMK art 8.
(…)
Gjeldende praksis
UDI har i sin praksis vektlagt familiesplittelsene som et sentralt moment når vi vurderer
hvorvidt utvisning vil være et forholdsmessig tiltak. I vår vurdering av barnets beste har vi
imidlertid tatt utgangspunkt i barnets omsorgssituasjon i Norge når det er klart at barnet vil bli
boende her hos den andre forelderen. Hvis barnets omsorg har vært tilfredsstillende ivaretatt
av den av foreldrene som barnet bor hos og det ikke foreligger andre tungtveiende hensyn,
har praksis vært at det skal mye til for ikke å ilegge et tidsbegrenset innreiseforbud ved grove
brudd på utlendingsloven. Barnets relasjonsmessige tilknytning og savn av den andre
forelderen har sjeldent blitt tillagt avgjørende vekt i denne vurderingen, ut i fra resonnementet
om at det i slike tilfeller gjerne ikke foreligger en belastning utover det man kan forvente av
en familiesplittelse som følge av et utvisningsvedtak. I så henseende kan man si at
drøftelsen til flertallet i Høyesteretts i Nunez-saken og deres vekting av de forskjellige
momentene, er i overensstemmelse med de utgangspunkter UDI tar i forholdsmessighetsvurderingen.
Dommen i EMD, i likhet med Høyesteretts mindretall, forutsetter imidlertid en noe videre
tilnærming ved vurdering av barnets beste, hvor også barnets følelsesmessige tilknytning og
opplevelse av stress og belastning ved en familiesplittelse må kunne få avgjørende vekt,
også i de tilfeller hvor barnet har trygge omsorgspersoner rundt seg som kan ivareta dets
omsorgsbehov. Spesielt gjelder dette i tilfeller hvor det er barnets primæromsorgsperson
som utvises. Høyesteretts mindretall viser her blant annet til FNs barnekomite sine uttalelser
som konkluderer med at små barn under 8 år er spesielt utsatt for de negative konsekvenser
av foreldrenes adskillelse.
Forslag til ny praksis
Når utlendingen har små barn, barn under 8 år i Norge med oppholdsgrunnlag, og utvisning
medfører en faktisk familiesplittelse, skal følgende momenter tillegges stor vekt i forholdsmessighetsvurderingen:
Disse konkrete momentene samlet, tilsier at små barn kan være i en ekstra sårbar situasjon
og skal derfor tillegges stor vekt. Hvis alle momentene gjør seg gjeldene, skal de tillegges avgjørende vekt og utvisningssaken henlegges.
19/07/2011 Legg igjen en kommentar
Asylsøkere som er dømt for drapsforsøk, voldtekt og ran får bli i Norge. Nå krever opposisjonspartiene strengere asylpolitikk.
(…)Flere asylsøkere er dømt for alvorlig kriminalitet og skulle vært sendt hjem, men på grunn av for lang saksbehandligstid ble de værende i landet.
(…)
Trine Skei Grande
- De kaster ut de som jobber og betaler skatt, og lar de kriminelle bli. De er mer opptatt av å kaste ut mange, og ikke hvordan vi kan skille mellom drittsekkene og de vi trenger, sier Trine Skei Grande (V).
Hun får støtte av Høyres Jan Tore Sanner, som synes politikken er skremmende.
- Det er et paradoks at personer som har familie i Norge sendes raskt ut, mens asylsøkere som begår alvorlig kriminalitet får bli på grunn av saksbehandling. Det er helt uakseptabelt.
19/07/2011 Legg igjen en kommentar
Trebarnsfaren Kamuran Kaplan har vært i arbeid og betalt skatt i Norge i over ti år. Nå er han tvangseksportert til Tyrkia.
(…)
Heikki Holmås
– Dette rammer barna spesielt hardt. Det haster å få på plass andre straffetiltak enn utvisning for blant annet familieforsørgere, sier SVs Heikki Holmås.
– Det er hjerteskjærende å se familier bli splittet på denne måten. der en far er utvist for forhold som ligger langt tilbake i tid, sier Holmås.
18/07/2011 Legg igjen en kommentar
Illustrasjonsfoto
E-post til Politiets Utlendingsenhet pr 17.07.2011
Virkemidler i utkastelsessaker vs Barnekonvensjonens kapt 16
Med bakgrunn i gårsdagens deportasjon av Kamuran Kaplan, søker jeg med denne henvendelsen å få svar på følgende:
Statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth, publiserte 11 juli 2011 et innlegg i Dagsavisen, hvor han konkluderer med at:
“FNs barnekonvensjon er helt sentral ved alle sider av myndighetenes håndtering av utlendingssaker hvor barn er involvert.”
Barnekonvensjonens kapittel 16 sier følgende om barns rett til privatliv:
Illustrasjonsfoto
16. Rett til privatliv Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.
18/07/2011 Legg igjen en kommentar
Generelt:
Gratulerer, Knut Storberget. Du og din regjering lykkes bedre og bedre i bestrebelsene på å minske avstanden til Fremskrittspartiet i asylpolitikken. Men pass på, det blir farlig, avstanden øker hvis dere gjør alvor av trusselen om å sikre at barns interesser blir ivaretatt i asylprosessen. Hold fast på praksis.
Fremskrittspartiet, ikke ta noe for gitt! Dere har vært uslåelige i verbaldelen i denne disiplinen, men regjeringens praksis kan innhente dere. Ein skigard treng’kje vara evig, veit du.
Gratulerer, regjeringen, med fasthet, rak rygg og kompromissløs evne til i handling å tale menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg rett imot. Den må ikke komme her og komme her: “Norge kan ikke la nasjonale interesser gå foran hensynet til hva som er best for et enkelt barn”. Selvfølgelig kan gamle Noreg, nørst i grendom? Sier FN at landene til enhver tid må la barnekonvensionen og hensynet til barns rettigheter styre de innvandringspolitiske prioriteringer? FN mener så mye rart. Menneskerettigheter, det er den politikk som den rødgrønne regjeringen hver tid praktiserer.
16/07/2011 1 kommentar
Kaplan med familie
Naime Kaplan trodde en terrorist var løs da et massivt politioppbud ble mobilisert – for å få sendt mannen hennes til Tyrkia.
Høyesterett besluttet i desember i fjor at den kurdiske trebarnsfaren Kamuran Kaplan, som har bodd og jobbet i Norge i mer en ti år, skulle utvises.
Natt til lørdag kom politiet på døren hjemme i Stavanger for å sende ham til Tyrkia. Politiet omringet huset klokken 04 på natten. (…)
– Vi ble sperret inne på rommene våre og fikk ikke snakke med far før han kom opp for å si farvel, sier sønnen.
16/07/2011 1 kommentar
Det mener UDI-direktør.
UDI ønsker selv å endre praksis i utvisningssaker der barn er involvert, men frykter at endringene vil føre til mindre respekt for utlendingsloven, skriver Aftenposten.
To dommer ved Menneskerettighetsdomstolen (EMD) og Høyesterett tvinger Utlendingsdirektoratet (UDI) til å endre praksis i utvisningssaker hvor barn er involvert.
Hensynet til barn skal veie tyngre enn alvorlighetsgraden av et lovbrudd ved utvisningssaker, mener Høyesterett.
16/07/2011 1 kommentar
Kaplan med familie
I natt ble kurdiske Kamuran Kaplan hentet av politiet og tvangssendt til Tyrkia. Det var en traumatisk opplevelse for kona og hans tre barn som blir igjen i Stavanger.
- Fire digre politimenn banket på døren klokken 04.00, mens hele huset var omringet av politi. Vi følte oss som terrorister, sier kona Naime Kaplan. Aftenbladet møter familien i deres rekkehus i Per Spellemanns gate i Stavanger. De er fortsatt i sjokk etter den dramatiske natten.
Pappa Kamuran fikk komme opp på loftet for å ta farvel med barna. Etterpå fikk barna beskjed om ikke å forlate 
soverommet før politiet og Kamuran hadde dratt.
- Nå aner vi ikke hva som kommer til å skje. Jeg frykter at han settes i fengsel når han kommer til Tyrkia, sier kona Naime, som ble oppringt av mannen fra flyplassen i Oslo før avreisen til Tyrkia.
Les også denne om Kamuran Kaplan
15/07/2011 Legg igjen en kommentar
Nylig ble det avsagt dom i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dommen slår fast at Norge har brutt art. 8, som omhandler rett til familieliv, i den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), ved å utvise en mor som har barn i Norge.
Domstolen slår også fast at Norge bryter reglene i menneskerettskonvensjonen ved å la innvandringspolitiske hensyn gå foran hensynet til barnets beste i utvisningssaker. Norge har, i den gjeldende saken, heller ikke har fulgt reglene i art. 3 i FNs barnekonvensjon som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i slike saker.
Dette er ikke noe nytt, og det er ikke en enestående sak. Norge bryter disse reglene daglig i vedtak som fattes i UDI og UNE. Innvandingspolitiske hensyn går foran hensynet til barnets beste og familiens enhet i de aller fleste utvisningssaker.
Samme dag falt det dom i Høyesterett som også gjaldt utvisning av en mor som har barn i Norge. Også her tapte staten. Utvisningsvedtaket av en mor med barn i Norge , for brudd på utlendingsloven, er et utforholdsmessig tiltak. Det legges vekt på at det vil være skadelig for barna å være adskilt fra sin mor i den tiden innreiseforbudet består, og at det også har medført mye stress og usikkerhet for familien å leve i uvisshet over lang tid.
I organisasjonen Grenseløs Kjærlighet ser vi hver dag hvordan den praksis som i dag føres i familiegjenforeningssaker ødelegger menneskers liv. Vi mener at det ikke finnes noe mer inngripende i et menneskes liv enn å ta fra det retten til å leve sammen med sin familie.
Vi savner en diskusjon om dette temaet bort fra diskusjonen om asylpolitikk. Dette gjelder retten til familieliv for norske borgere og for personer med lovlig opphold i Norge.
Norge skiller seg ut blandt andre land i Europa ved å føre en svært streng familiegjenforeningspolitikk. Det er få andre land som praktiserer automatisk utvisning ved brudd på utlendingsloven. I land vi liker å sammenligne oss med, som for eksempel Sverige, gis det sjeldent utvisningsvedtak med fremtidig innreiseforbud, og da kun i tilfeller hvor det foreligger alvorlige brudd på straffeloven.
Norge må nå rette seg etter dommen i Høyesterett og EMD, og endre på den praksis som føres i dag.
At Lønseth skriver i sitt innlegg i Dagsavisen at dommen ikke kan tolkes som en kritikk av regjeringens politikk finner jeg svært merkelig. UDI og UNE jobber etter instrukser som gis av regjeringen, og den praksis som føres er en direkte virkning av regjeringens politikk.
Det jeg imidlertid er enig med Lønseth i, er at det ikke er regelverket som er problemet, men tolkningen av det. Dette gjelder spesielt med tanke på hvilke hensyn som skal veie tyngst i utvisningssaker. Det er nå fastslått av EMD at hensynet til barnas beste og familiens enhet skal veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn i utvisningssaker som gjelder brudd på utlendingsloven.
Regjeringen må ta ansvar og sørge for en endring i sine instrukser, slik at UDI og UNEs tolkning av regelverket er i overenstemmelse med reglene i EMK og Barnekonvensjonen.
Frid A. Gaare,
Leder i organisasjonen Grenseløs Kjærlighet
15/07/2011 Legg igjen en kommentar
Det er en hån mot oss som kjemper for at barnas beste skal være førende for norsk politikk når Pål Lønseth hevder at dette er ivaretatt i det rettslige rammeverket.
Pål Lønseth skriver i et innlegg i Dagsavisen (11/7): «For det første er det feil at regjeringens asylpolitikk setter nasjonale hensyn foran barnets beste. For det andre kan ikke dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) tolkes som noen kritikk av vår politikk.»
Så vidt min kunnskap strekker seg, er det vel fortsatt slik at det er Justisdepartementet som gir retningslinjer til UDI, og dermed vil det være opp til den til enhver sittende regjering hvilke retningslinjer som skal følges. Dermed er det også politikken til dagens regjering som kritiseres i den aktuelle dommen. Ikke nok med at EMD og resten av verden følger situasjonen i Norge etter sin mildt sagt kritikkverdige oppførsel i menneskerettighetsrådet tidligere i år. Det vil være en smal sak for et erfarent politisk apparat å få utarbeidet en politikk som er i samsvar med dets internasjonale forpliktelser.
Les mer av Kim Paulsens innlegg her
(Barnestemmene)
15/07/2011 Legg igjen en kommentar
Spørsmål fra Sissel Egeland:
Hvordan kan Lønseth poste at barna blir hørt, når virkeligheten avspeiler i sak etter sak at barna blir oversett?
Svar fra Egil Opsahl:
Frekt, men juridisk sett korrekt. Derfor kan han skrive dette.
Regelverket sier nemlig ikke noe annet enn at barna skal bli hørt og barnas beste skal være en del av beslutningsgrunlaget. Det sier ikke noe om at de skal bli hørt i den betydning at man tar hensyn til det.
Derfor kan han si det – å ha sine ord i behold juridisk sett.
De fleste vanlige mennesker vil nok mene at det der er usedvanlig frekk språkbruk.
15/07/2011 Legg igjen en kommentar
Det feil at regjeringens asylpolitikk setter nasjonale hensyn foran barnets beste.
Representanter for en rekke organisasjoner skriver i Dagsavisen 7. juli at «en ny dom fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg slår fast at Norge ikke kan la nasjonale interesser gå foran hensynet til hva som er best for et enkelt barn».
For det første er det feil at regjeringens asylpolitikk setter nasjonale hensyn foran barnets beste. For det andre kan ikke dommen i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) tolkes som noen kritikk av vår politikk. Regjeringen har ansvaret for regelverket i utlendingssaker, mens det er UDI og UNE som har ansvaret for å utøve skjønn i den enkelte sak. Ved vurderingen av konkrete saker, vil det alltid oppstå avveininger og spørsmål som er vanskelige å avgjøre i praksis. Det er ingenting i dommen fra EMD som peker på at det bør gjøres endringer i regelverket.
15/07/2011 Legg igjen en kommentar
UTVISNING. Historien vil felle en nådeløs dom over Norges hardhendte utvisningspraksis i saker som berører barn.
Rettigheter til barn. To dommer som ble avsagt i forrige uke innebærer et vannskille for rettighetene til barn av utlendinger. Dommene slår beina under en langvarig praksis i utlendingsforvaltningen som har gjort at mange barn av utlendinger har mistet en mor eller en far.
Tirsdag 28. juni 2011 vil bli stående som en milepæl i arbeidet for å sikre rettighetene til barn av utenlandske foreldre. Klokken ti ble det kjent at en omstridt høyesterettsdom fra 2009 hvor Høyesterett med dissens tre–to opprettholdt en utvisning av en kvinne fra Den dominikanske republikk med to barn i Norge, var underkjent av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).
Senere samme dag avsa Høyesterett dom i en sak som også gjaldt en kvinne – opprinnelig fra Kosovo – med to små barn her i landet. Her slo Høyesterett fast at hensynet til barna gjorde at kvinnen ikke kunne utvises.
Gjennombrudd
De to dommene representerer et gjennombrudd for kampen for å fremme rettighetene til barn som rammes av at deres foreldre blir utvist fra Norge. Gjennom en langvarig praksis har Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda (UNE) utvist et stort antall foreldre når mor eller far har gjort seg skyldig i brudd på utlendingsloven eller andre lovbrudd. Denne praksisen har i stor grad møtt forståelse i norske domstoler, som langt på vei har akseptert at man på denne måten legger større vekt på såkalte innvandringsregulerende hensyn enn hensynet til de barna som blir rammet av utvisningen.
15/07/2011 Legg igjen en kommentar
Russiske Olga hjalp kronisk syke Odd-Arne ut av ensomheten. Men Olga ble lurt av en menneskesmugler da hun kom til Norge og er nå varig utvist fra landet.
- Vi hadde det veldig fint. Det var et helt annet liv. Men nå er det ensomt. Hvis hun ikke kommer tilbake, vil jeg fortsette i ensomhet. Jeg har ingen mulighet til å flytte til Russland. Jeg vil bare leve et verdig liv med henne jeg er glad i, sier Odd-Arne Strøm (44) fra Harstad til Dagbladet. (…)
I 2009 reiste Odd-Arne til Volgograd i Russland, og de giftet seg der. Kona søkte om familiegjenforening. Etter 18 måneder kom avslaget. UDI mener at verken giftemålet eller Odd-Arnes handikap er grunn til å endre utvisningsvedtaket. (…)
UDI mener de to ikke kan ha hatt en “berettighet forventing” om å få leve sammen i Norge etter giftemålet, og at det heller ikke er et nytt moment i søknaden som er utenfor Odd-Arne og Olgas innflytelse. Odd-Arnes sykdom er heller ikke et nytt moment, mener UDI, da dette ble vurdert allerede da Olga ble utvist av landet. UDI erkjenner at sykdommen også gjør at han ikke har muligheten til å flytte til henne, men mener at også dette ikke er viktig nok sett opp mot «forholdets alvor».
