Konferanse om ytringsfrihet og Barns Rettigheter 20.08.11


 

Møtet ble innledet med visning av presentasjonsvideoen til Barnestemmene.

Deretter fulgte Kim opp med en powerpoint presentasjon av Barnestemmene.

 

Bernt Hauge presenterte et foredrag som han hadde holdt dagen i forveien. ”Hva skal barn med ytringsfrihet.”

Noe av det som spesielt blir borte, er ordet Enhver. ”Enhver har rett til ytringsfrihet.” Noe av poenget med menneskerettighetene er at de er universielle. Enhver har rett til ytringsfrihet, betyr at alle har lik rett til ytringsfrihet, fra den dagen de er født.

 

Et eksempel:

Kjærlighet  De fleste barn kommer til verden med et skrik. Det regnes som et sunnhetstegn.

Det som her skal være poenget, er at den nyfødte i sin avhengighet fort har et spekter av uttrykk, velbehag og ubehag, behovet for menneskelig nærhet og kjærlighet. Der er noe av barnets fremste rett, å ha nærhet til og kjærlighet fra begge foreldre, retten til å kunne ha, øve og uttrykke kjærlighet til begge foreldre.

 

Det er et gedigent tap av ytringsfrihet å frata barn foreldres kjærlighet. Å øve kjærlighet og å kunne uttrykke kjærlighet henger sterkt sammen med å erfare kjærlighet.

 

Det er så altfor mange barn i denne verden som er uten gode arenaer for å erfare, uttrykke og utvikle kjærlighet. En nødvendig strategi for å sikre barn deres ytringsfrihet, og med den deres menneskeverd og likeverd, er å trygge, utvikle og bygge slike arenaer.

 

Poenget til Bernt Hauge her er at hvert av disse barna er et nødrop. Et nødrop som kommer på en destruert kanal som ingen lenger hører på.

 

Lise leste deretter fra vedtaket som de fikk og som gjorde at mannen hennes måtte dra.

Av den historien så trekker vi ut 2 emner som er spesielle.

  1. Det virker som alle i samme situasjon får det samme brevet. Altså at UDI og UNE sitter med maler for vedtak. Derfra trekker vi konklusjonen om at de ikke behandler sakene individuelt. Det viser også deres egne uttalelser om at de har etablert såkalte ”etablerte praksiser”.
  2. UDI og UNE mener at familien kan gjenforenes i Lagos, og bo der sammen. Det stiller vi oss undrende til all den tid Norske statsansatte ikke for tillatelse til å overnatte der uten store sikkerhetsstyrker. De mener at byen er for farlig å sove i. Hvordan kan de da  mene at det er trygt for familien å gjenforenes der?

 

Dagens praksis skjules bak en glimrende verbal front, slik at realiteten forblir skjult for offentligheten. Statsministeren har etter 22\7 lovet en mer åpen debatt og mer kjærlighet. Kanskje på tide at han også sørger for dette i forvaltningen.

 

Det ble også diskutert et eventuelt forslag til endring.: Ved inntredelse av ny lov, bør søkere som er gitt avslag få prøve saken på nytt i en anke. Gitt at den nye loven er relevant.

Dette for søkere som er gitt avslag for en viss tid tilbake. Det siste året eller noe sånt.

 

Barnestemmene mener også at det må mer barnefaglig kompetanse inn i forvaltningen. Det er tross alt jurister som sitter der nå, og de har ikke spisskompetanse til å ta avgjørelser for barn.

 

Politikerne ankom. (Magni Svarstad fra Rødt. Jan Bojer Vindheim fra De grønne,  Ismail Salad Elmi, Kjetil Utne fra Høyre.

I forbindelse med Cecilie sin historie ble EØS løsningen nevnt. Politikerne ble overrasket over å høre at det kan ordne seg så fort hvis man flytter til et annet land. For enkelte saker.

De mente at det ikke burde være nødvendig å bli til ”kjærlighetsflyktninger” for å være sammen som en familie.

Vi tok også opp tanken om å etablere et prosjekt for å skape dialog mellom beslutningstakere og befolkningen. Alle var enige om at dette er verdt å ta videre og vil bli høstens prosjekt.

Vi vil bruke de neste 2 mnd på å skissere prosjektet for deretter å presentere det for politikerne i Trondheim.

 

Diskusjonene var friske og førte til noe konkret som vi kan jobbe med fremover.

Barnestemmene ser frem til å avholde flere slike konferanser og takker Politikerne for at de tok seg tid til å komme.

 

Mvh

Kim Paulsen

Nestleder i Barnestemmene.

Redd Barnas rettighetskonferanse 2011 – Hva utfordrer barns rettigheter i Norge?


Redd Barnas rettighetskonferanse 2011

– Hva utfordrer barns rettigheter i Norge?

Den 25. august setter vi søkelys på barns rettigheter i Norge.

Hvilke utfordringer står vi overfor?
Hvordan kan vi styrke arbeidet for barns rettigheter?

Vi deler også ut Redd Barnas barnerettighetspris; Eglantyne Jebb-prisen.

Eglantyne Jebb er barnekonvensjonens mor. Hun stiftet Save the children i 1919 og skrev den første erklæringen om barns rettigheter i 1923. Prisen skal inspirere de som kjemper for barns rettigheter i Norge.

For mer informasjon om prisen: www.reddbarna.no/pris

Program Redd Barnas rettighetskonferanse 25. august 2011
- Hva utfordrer barns rettigheter i Norge?

08.30 – 09.00 Kaffe og registrering

09.00-09.15 Åpning
v/Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang

09.15-10.00 Fra å ha rett til å få rett – barnerettens utvikling og utfordringer
v/ Trude Haugli, Professor dr. juris ved Universitetet i Tromsø

10.00-10.25 Barneombudet: rådgiver, saksbehandler, pådriver eller problemløser?
v/ barneombud Reidar Hjermann

10.25-10.45 Pause

10.45-11.05 Et diskrimineringsrettslig perspektiv – barns rettigheter etter de ulike diskrimineringslovene
v/ likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik

11.05-11.45 Paneldebatt med ombudene og Trude Haugli, spørsmål fra salen

11.45 -12.30 Lunsj

12.30-13.15 Utdeling av Eglantyne Jebb-prisen 2011
Prisen deles ut av Borger Lenth, Styreleder i Redd Barna. Elever fra Jeriko skole i Oslo medvirker.

13.15-13.45 Presentasjon av barnevennlig versjon av FNs barnekomités merknader til Norge
v/rådgiver i Redd Barna, Lone Singstad Pålshaugen

13.45-14.00 Pause

14.00-14.55 Rett til medvirkning? Refleksjoner om barns beste, inkluderende fellesskap og ’vårt lille land’
v/ Anne Trine Kjørholt, Norsk Senter for barneforskning ved Universitetet i Trondheim

14.55-15.00 Avslutning

Sted: Håndverkeren, Rosenkrantz’gata 7, Oslo

Gratis deltakelse. Det tilbys te, kaffe og enkel lunsj.

Påmeldingsfrist: 18. august
Påmelding: marianne.kvisvik@reddbarna.no

Vel møtt!

Hilsen Redd Barna

Konferanse om YTRINGSFRIHET

I samarbeid med BARNESTEMMENE
inviterer Rådgivningsgruppa i Trondheim til

Konferanse om
YTRINGSFRIHET
19.-21. august 2011
i Kjøpmannsgata 51, 7011 Trondheim

Program

Fredag 19.08. Hva skal små barn med ytringsfrihet?
Kl 11 – 14 Hva skal asylsøkerbarn med ytringsfrihet?
Eller – Er ytringsfrihet noe som vokser proporsjonalt med den enkeltes evne til å ytre seg?
Innledning til dialog ved Bernt Hauge

Fredag 20.08 Hvilken skole har de gått i, overgriperne?
Kl 15 – 18 ”When shall they ever learn?”
Når skal vi lære? Hvordan skal vi lære? Hva skal vi lære?
Med referanse til Verdenserklæringens artikkel 26.2.
Innledning til dialog ved Bernt Hauge

Lørdag 20.08 Barnestemmene:
Kl 13 – 16 Lytt til barnestemmene – de taler barnas sak
Nå: Multikulturelle barns rett til å være multikulturelle
Multikulturelle barns rett til begge foreldre.

Lørdag 20.08 Vi spør politikerne:
Kl 18 – 20 Vil dere lytte til Barnestemmene i denne valgperioden?
Hvordan kan vi best organisere dialogen?

Søndag 21.08 Vi spør Ingvald Bertelsen, NOAS:
Kl 13 – 16 Hvordan kan vi best organisere dialogen på nasjonalt plan?
I samarbeid med andre NGOer, politikere og forvaltning?

Og svaret er:

  • Mer kjærlighet
  • Mer demokrati
  • Mer åpenhet
  • Mer nærhet
  • Mer omsorg
  • Mer mangfold
  • Mer dialog
  • Mer varme

Svaret er vakkert, og det er godt. La oss holde på dette svaret. La oss hegne om det og realisere det.

Svaret står i kontrast til svaret som ble gitt etter 11.09.2001: ”- bring to justice-” Realiseringen av det svaret har vært grusomt i sine virkninger og bivirkninger. For det var langt fra bare skyldige som erfarte justisen. Mange asylsøkere har søkt om beskyttelse nettopp på grunn av slike virkninger og bivirkninger.

Allerede da årets konferanseprogram ble satt opp ved årsmøtet i januar, var temaet for konferansen om ytringsfrihet blinket ut; barns ytringsfrihet, bevisstheten om at ethvert barn i prinsippet har like stor ytringsfrihet som en hver voksen, spørsmålet om hvordan det uartikulerte barnet skal få ivaretatt sin ytringsfrihet, spesielt i saker som angår det selv.

”Si det med blomster.” Vårt nasjonale svar på 22.07. har gitt nye dimensjoner til begrepet ytringsfrihet, det å kunne ytre kjærlighet, nærhet, omsorg, ubehag, fortvilelse og frykt. Påminnelsen om at på enkelte av disse områdene kan det uartikulerte barnet være vel så artikulert som mange voksne. Ytringsfrihet er imidlertid mer enn retten til å kunne gi uttrykk for kjærlighet når en har den. Ytringsfrihet er retten til å ha kjærlighet å kunne gi uttrykk for.

Det er mange multikulturelle familier hvor en av foreldrene er truet med utsendelse. Barnestemmene er en organisasjon som spesielt samler multikulturelle familier om barnas rett til å ha begge foreldrene og å være multikulturelle.

Ytringsfrihet etter behov. Asylsøkerbarn er en marginalisert gruppe som har vært alt for lite påaktet. Deres uskyld, deres rett til beskyttet tilværelse og selvstendig saksbehandling, deres rett til å få sine interesser utredet og fremmet. Hvordan få oppmerksomhet på og ansvar for denne gruppen og å få kanalisert deres interesser?

Trondheim, 01.08.11
Med hilsen for Rådgivningsgruppa i Trondheim

Bernt Hauge

Et flott treff i Frognerparken


Grenseløs Kjærlighets sommertreff ble arrangert på en deilig solskinnsdag i Frognerparken.

Sola skinte fra klar blå himmel da vi smilende møttes ved fontenen i Frognerparken. Parken var full av turister og gressplenen var dekket med mennesker som nøt den flotte sommerdagen. Vi var ikke så mange som møtte opp på treffet, men  det ble en veldig hyggelig dag.

Vi slo oss ned på en fin plass i skyggen. Her koste vi oss med mat og frukt. Stemningen var god og praten gikk i ett. Barna lekte så fint sammen. Timene fløy avgårde.



Vi var alle enige om at det var hyggelig og møtes og få snakket sammen. Det vil bli nye treff og da håper vi flere har tid og lyst til å komme.

Fortsatt god sommer!

This slideshow requires JavaScript.

Det siste døgnet

Illustrasjonsfoto

Norske myndigheter kaller det frivillig retur. Haji Hassan skulle ønske han hadde et valg.

3. mai 2011, klokken 04.02: En blå, eldre Nissan Primera raser forbi avkjørselen til Kløfta på nordgående E6. Det er stille ute, seks grader, fremdeles mørkt. Motorveien er nesten tom for biler. Det eneste som høres i bilen er susingen fra dekkene mot den kalde asfalten.
I baksetet sitter Dorota og Haji. De har vært samboere i seks år. Dorota er polsk, Haji er kurder. De holder hverandres hender tett, sier lite, ser vekselvis på hverandre og ut over landskapet, hvor tomme jorder og røde gårdsbruk duver forbi.
Det er 22 minutter siden han holdt sin halvannet år gamle sønn i armene og gråt stille.
– Det går bra, Haji, sier Dorota lavt.

Les den sterke artikkelen her

Hvem skal stenges ute?

Innvandring. Debatten bør ikke knebles eller dempes, men i større grad baseres på kunnskap om hva slags politikk og regelverk som gjelder.

Basert på realiteter. I etterkant av de forferdelige hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya, har mange tatt opp behovet for en annen tone i innvandringsdebatten.
Sterk språkbruk
Som direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) mottar jeg mange henvendelser om innvandring og integrering. Det aller fleste kommer fra nordmenn som er sterkt imot innvandring og da spesielt innvandring fra såkalte ikke-vestlige land. Språkbruken i henvendelsene er gjerne sterk og har ofte rasistiske elementer. Mange argumenter som fremføres kan man finne igjen i det såkalte manifestet til terroristen fra 22. juli.
Jeg får også mange henvendelser fra enkeltpersoner som har en sak til behandling i Utlendingsdirektoratet (UDI) og da gjerne fra personer som har fått avslag på søknaden sin. Også i disse henvendelsene er det nordmenn som står for de sterkeste reaksjonene. Men nå med omvendt fortegn. De er indignert og opprørt over hvor strengt regelverket er, og hvor vanskelig det er å innvandre til Norge om man kommer fra et land utenfor EØS-området.

Les mer her

%d bloggers like this: