24/09/2011 Legg igjen en kommentar
Masteravhandling i rettssosiologi av Katrine Mayora Synnes
“Justice is the virtue of social institutions, as truth is of systems of thought.
A theory however elegant and economical must be rejected or revised if it is
untrue; likewise laws and institutions no matter how efficient and wellarranged
must be reformed or abolished if they are unjust.” – John Rawls -
24/09/2011 Legg igjen en kommentar
Illustrasjonsfoto
Mens familiefaren var ute ble kona og barna hentet og sendt ut fra Norge. I en fersk dom fastslår tingretten at familien er i livsfare i hjemlandet.
(…)
Nå har retten altså vurdert saken på nytt. I en historisk dom slås det fast at kona og barna får vende tilbake til Norge.
Familiefaren forteller at han er glad for å endelig ha blitt trodd, etter å ha kjempet mot asyl-byråkratiet i åtte år.
(…)
Aaage Borchgrevink i Helsingforskomiteen viser til at det har vært en rekke dommer den siste tiden der han mener Utlendingsnemnda har sett vekk fra informasjon viderebragt av Helsingforskomiteen eller deres samarbeidspartnere.
24/09/2011 Legg igjen en kommentar
Etter fire år med søknader, avslag og venting, er de tre døtrene til Luul Hashi Guled på Tynset endelig i armkroken til mamma.
– Nå er alt helt fantastisk. Jeg er lykkelig, sier mor Luul Hashi Guled. Vi kan bare ane den voldsomme fortvilelsen og angsten hun har følt de siste fire årene, i den tøffe kampen for å få de tre døtrene trygt til Norge.
(…)
Hun mener at mye av det vonde som de tre døtrene har opplevd etter at mor måtte reise, kunne vært unngått dersom kommunikasjonen med Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde vært enklere.
– To ganger har mor fått avslag i UDI, men begge gangene fordi dokumenter manglet eller ikke var godkjent, sier Bråten.
19/09/2011 Legg igjen en kommentar
Helmer Aslaksen har rett i at Utlendingsdirektoratet (UDI) gjorde en feil da hans kone fikk avslag på familieinnvandring til Norge. Det rettet vi opp i to dager før Aslaksens innlegg i Aftenposten, skriver UDI-direktør Ida Børresen.
UDI vil i 2011 behandle nærmere 20 000 familieinnvandringssaker. Dette er saker hvor noen ønsker kjæresten, ektefellen, barnet, eller andre nære familiemedlemmer til Norge. Vi jobber hele tiden med at avgjørelsene våre skal være korrekte etter det lovverket Stortinget har vedtatt. Det er et regelverk som stiller strenge og detaljerte krav. Vår saksbehandlingstid er fortsatt for lang, selv om det går i riktig retning. Vi forstår at det å vente på en slik tillatelse kan være en prøvelse.
18/09/2011 Legg igjen en kommentar
Vi blir ikke multikulturelle ved å lese om at det bor folk fra 170 nasjoner i denne byen. Og vi blir ikke mer tolerante av å feire Norge som det er i dag.
«Rosedemokratiet, at det norske folk nå slår ring om det åpne, fleirkulturelle samfunnet, er eit falsk bilete. Realiteten er at den naturlege responsen til mange nordmenn den 22. juli var å skjella ut og banka opp muslimar», skrev førsteamanuensis Svein Tuastad i Aftenbladet 4. august.
Dette falske bildet var dessverre ofte akseptert som norm i media, blogger, politiske debatter – i hvert fall helt frem til 22. juli 2011. Det samme bildet forhindrer sunn debatt om mange relaterte saker, alt fra asylpolitikk til integrasjon. Selv har jeg flere ganger opplevd at også de veldig liberale nordmennene blir hysteriske når de konfronteres med fakta og eksempler på hvordan Norge ikke er et flerkulturelt samfunn, men et samfunn hvor innvandrere står i andre rekke etter nordmenn.
Denne hatmentaliteten, gruppetenkningen og fremmedfrykten bekymrer mange innvandrere som har vokst opp i flerkulturelle samfunn i andre land, også meg. Mange har som meg, akseptert Norge med sine svakheter og styrker og kaller det nå hjem.
Men vi kjenner veldig godt at når vi sier «multikulturelt», beskriver vi et samfunn som er veldig annerledes enn Norge.
18/09/2011 Legg igjen en kommentar
Illustrasjonsfoto
Dommen i EMD, i likhet med Høyesteretts mindretall, forutsetter imidlertid en noe videre
tilnærming ved vurdering av barnets beste, hvor også barnets følelsesmessige tilknytning og opplevelse av stress og belastning ved en familiesplittelse må kunne få avgjørende vekt, også i de tilfeller hvor barnet har trygge omsorgspersoner rundt seg som kan ivareta dets omsorgsbehov.
Spesielt gjelder dette i tilfeller hvor det er barnets primæromsorgsperson
som utvises. Høyesteretts mindretall viser her blant annet til FNs barnekomite sine uttalelser som konkluderer med at små barn under 8 år er spesielt utsatt for de negative konsekvenser av foreldrenes adskillelse:
“Det har ikke vært bevisføring om virkningene for små barn av at deres primære
omsorgsperson gjennom tidlig barndom blir borte fra barnet i lengre tid. Jeg nevner imidlertid at FNs kornite for barnets rettigheter i sin generelle kommentar nr. 7 (2005) avsnitt 18 ( GC-2005-7-CRC) peker på at små barn, dvs, barn under 8 år, er spesielt sårbare når det gjelder de negative konsekvenser av atskillelse fra foreldrene. Det heter blant annet:
«Young children are especially vulnerable to adverse consequences of separations because of their physical dependence on and emotional attachment to their parents/primarycaregivers. They are also less able to comprehend the circumstances of any separation. Situations which are most likely to impact negatively on young children include situations where children experience disrupted relationships (including enforced separations),»
Illustrasjonsfoto
Article 18 of the Convention reaffirms that parents or legal guardians have the primary responsibility for promoting children’s development and well being, with the child’s best interests as their basic concern (arts. 18.1 and 27.2). States parties should respect the primacy of parents, mothers and fathers. This includes the obligation not to separate children from their parents, unless it is in the child’s best interests (art. 9). Young children are especially vulnerable to adverse consequences of separations because of their physical dependence on and emotional attachment to their parents/primary caregivers. They are also less able to comprehend the circumstances of any separation. Situations which are most likely to impact negatively on young children include neglect and deprivation of adequate parenting; parenting under acute material or psychological stress or impaired mental health; parenting in isolation; (…) situations where children experience disrupted relationships (including enforced separations).
18/09/2011 Legg igjen en kommentar
Grenseløs Kjærlighet er i gang med å lage en liten propaganda-/opplysningsfilm som skal spres interaktivt utover det ganske land. Vi har tro på at opplysning rundt myndighetenes praksis i familiegjenforeningssaker vil være et effektivt middel i kampen!
I filmen vil vi bruke realistiske historier for å illustrere ”galskapen”. For å få til dette trenger vi bidrag fra dere i form av familiebilder (jo mer følelser i bildene – jo bedre). I tillegg til bildene vil vi forsøke å presentere familien i form av en liten tekst. Alle vil selvfølgelig få muligheten til å ”godkjenne” sitt bidrag før filmen publiseres.
De som kunne tenke seg å være med på dette kan sende bildene, og/eller evt. spørsmål til: trine@grenseloskjaerlighet.com
17/09/2011 Legg igjen en kommentar
Faksimile - nrk.no
Kjetil og Amalie (5) har flyttet hjem til gamlelandet. Men kone og mamma Beverly får ikke bli norsk før hun kommer seg gjennom UDIs skannerkø.
Etter fem år med bistandsarbeid i Afrika ønsket den norske familien Reite å slå seg til ro i Norge. Men den nye starten i Tromsø har vært langt fra enkel.
(…)
– Enda viktigere enn å få en pause, var at vi ville skape et hjem for dattera vår, Amalie. For oss er det viktig at hun får følelsen av et hjemsted, får venner, gå på norsk skole og blir integrert. Hun har levd et rotløst liv hele livet sitt, sier faren.
Han snakker med stort engasjement. Fingrene trommer i bordet når han beskriver frustrasjonen ved å ikke vite hva framtiden i Norge bringer.
Nå har familien fått den nye starten i Norge satt på vent. Årsaken er at behandlingen av Beverlys søknad om oppholdstillatelse kan ta over et halvt år.
(…)
Før hun får oppholdstillatelse, kan Beverly verken jobbe eller gå norskkurs. Hun opplever det som svært frustrerende å sitte på sidelinjen av samfunnet i flere måneder.
17/09/2011 Legg igjen en kommentar
Nederland varsler skjerping av asylpolitikken, vil begrense retten til familiegjenforening og lover rask utkastelse av utenlandske lovbrytere.
– Asylpolitikken vil bli mer selektiv og restriktiv, kunngjorde statsminister Mark Rutte fredag.
Blant endringene han varsler er en innsnevring av retten til familiegjenforening for dem som har fått opphold i Nederland.
Bare nære familiemedlemmer som ektefeller eller småbarn vil i framtida få innvilget opphold på et slikt grunnlag.
16/09/2011 1 kommentar
Vi i organisasjonen Grenseløs Kjærlighet vil samle inn spesielle sitater fra vedtakene i familiegjenforeningssaken deres. Det er skammelig hva UDI/UNE kan få seg til og si og hvilke begrunnelser de bruker til å ødelegge familiene våre, framtiden vår, livet vårt…
Sitatene vil selvfølgelig være helt anonyme.
Alle sitatene vil samles på sin egen side her på Grenseløs Kjærlighet og vil brukes i vårt arbeid for våre rettigheter i familiegjenforeningssaker. Har du et spesielt sitat eller to?
Send til siv@grenseloskjaerlighet.com
På forhånd takk!
16/09/2011 Legg igjen en kommentar
Faksimile - aftenposten.no
Men det skjedde først etter at debattinnlegget i Aftenposten ble sendt til UDI-direktøren.
I går kveld fikk matematikkprofessor Helmer Aslaksen beskjed fra direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Ida Børresen, om at hans kones oppholdstillatelse var innvilget. Det skjedde etter flere feil i saksbehandlingen og til slutt en e-post til Børresen hvor debattinnlegget Mens vi venter på UDI lå vedlagt.
Debattinnlegget i dagens Aftenposten, der Aslaksen kritiserer behandlingen hans familie har fått av UDI, har engasjert svært mange.
(…)
- Jeg opplevde en total mangel på respekt og ydmykhet, sier han.
Aslaksen understreker at han skrev debattinnlegget for å sette fokus på det han beskriver som en horribel saksbehandling, og han er bekymret for dem som ikke har ressurser til å kjempe mot UDI.
15/09/2011 1 kommentar
Min kone nektes oppholdstillatelse. Forstår ikke UDI hvor absurd dette er? Vi er jo en norsk familie som er kommet hjem til Norge.
(…)
Da jeg hadde fått ansettelsesbrev fra UiO, søkte jeg oppholdstillatelse for min kone. Siden vi tilfredsstiller alle kravene i loven, og hun til og med har hatt oppholdstillatelse her før – da jeg var gjesteforsker ved UiO i 2006 – regnet jeg med at dette ville være årets enkleste sak for Utlendingsdirektoratet (UDI). Det var derfor et sjokk da søknaden ble avslått – UDI mente jeg ikke hadde dokumentert at jeg kan forsørge min kone!
Hvordan kan UDI avslå en søknad om oppholdstillatelse for en lærer fra et land som slår Norge ned i støvlene i internasjonale skoletester, som har vært gift i åtte år og har to barn med en nordmann med fast jobb ved UiO?
(…)
Forstår ikke UDI hvor traumatisk det er for en familie å vente på mors oppholdstillatelse? Forstår de ikke hvor absurd dette er – vi er jo en norsk familie som er kommet hjem til Norge. Forstår ikke UDI hvordan dette svekker tilliten til byråkratiets vurderingsevne?
15/09/2011 4 kommentarer
Dette ble lagt inn på Arbeiderpartiets side på Facebook for to dager siden:
““UDI ser også svært alvorlig på at utlendingen misbruker familieinnvandringsinstituttet til fordel for personer som har en reell rett til oppholdstillatelse med familiemedlemmer, og som følgelig må tåle en lenger saksbehandlingstid grunnet slike saker som vi her har med å gjøre.” - vedtak fra UDI
Ikke nok med at utlendingen etter å ha betalt flere tusen kroner for i det hele tatt å kunne søke, ventet på svar i to år og istedet for gjenforening med sin kone sitter igjen i hjemlandet med utvisning fra Norge (et land han aldri har satt sin fot i), innreiseforbud i 5 år og er innmeldt i Schengen for grove brudd på norsk utlendingslov (proformamistanke) – DE GIR HAN KJEFT, KLANDRER HAN FOR DE LANGE SAKSBEHANDLINGSTIDENE OG FOR AT HAN I DET HELE TATT HAR TILLATT SEG Å SØKE!”
Siv Lilleberg Amin: Det er altså ikke nok at de nekter et ektepar å leve sammen. Det er ikke nok at de blir frastjålet muligheten til å få barn sammen da årene går. Her ødelegger de to menneskers liv grunnet synsing. Mistenker mennesker som elsker hverandre fordi de ikke følger UDIs A4 versjon av et forhold. Og i tillegg blir den stakkars mannen anklaget for å forlenge saksbehandlingstiden til andre par. Snakk om å få seg en på trynet! Respektløst! Vi kan ikke la de fortsette på denne måten….
tirsdag kl. 09:41
Arbeiderpartiet: Hei, Siv. Vi har dessverre ikke mulighet til å kommentere enkeltsaker. Det er Stortinget som vedtar reglene for innvandring, men det er UDI som håndhever dem. Derfor må henvendelser om slike enkeltsaker gå til UDI. Dersom du har forlag til regelendringer som også vil gjøre ting bedre for mennesker i den situasjonen du tar opp tar vi gjerne imot disse. Du kan kontakte oss på http://arbeiderpartiet.no/Kontakt
for 2 timer siden
Siv Lilleberg Amin: Takk for svar! Men dere er for kjappe til å svare at dere ikke kan gå inn i enkeltsaker. Ja, dette var et eksempel på en sak, men det finnes massevis at slike saker der ute. Altså ingen enkeltsak! Det er en av tingene vi i organisasjonen Grenseløs Kjærlighet skal jobbe med i tiden fremover. Vi mener at det ikke skal være nødvendig med regelendring rundt dette med proformamistanker. Her må det en praksisendring til. UDI kan ikke få lov til å ødelegge menneskers liv bare fordi de syns at det er rart at kvinnen er eldre enn mannen, eller at en muslim gifter seg med en ikke-muslim osv… Hvis dere leser på websiden vår ser dere at det er familiegjenforening vi jobber for. Her kan dere lese om alle familiene som blir ødelagt grunnet utlendingsmyndighetene. Hvor mange familier som splittes grunnet utvisning for små brudd på utlendingsloven. Barn som mangler en forelder fordi Barnekonvensjonen blir oversett i sak etter sak pga innvandringspolitiske hensyn. Her er det mye som må ryddes opp i! Vi er ingen enkeltsak!
14/09/2011 Legg igjen en kommentar
Chateau Neuf mandag 19. september
kl. 18.00-20.00
Steinulf Tungesvik – medlem i Mælandutvalget som har vurdert ny klageordning, og advokat i Kluge
Heikki Holmås – leder i kommunal- og forvaltningskomiteen (SV)
Jonas Myhre – Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett
Ann – Magrit Austenå – generalsekretær i norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Lise Christoffersen – innvandringspolitisk talsperson AP
Ordstyrer:
Trygve Nordby – tidligere direktør i UDI, nåværende generalsekretær i europabevegelsen
Siden 2001 har UNE vært klageorgan på utlendingsrettsfeltet. Regjeringen opprettet i juni 2009 et utvalg som skulle vurdere en ny klageordning for utlendingssaker. Man ønsket en helhetlig vurdering av organiseringen og særlig at utvalget skulle se på hensynene til rettsikkerhet, rask og effektiv saksbehandling, legitimitet og muligheten til politisk styring. Utvalgets innstilling NOU 2010:12, kom i desember 2010 og er nå på høring.
Høringsfristen er 1. oktober og temaet er derfor svært aktuelt!
Juss-Buss ønsker en bred debatt om hvordan klageordningen i utlendingssaker best kan organiseres. Hvor mye rettsikkerhet trenger utlendinger?
-Vil forslaget fra Mælandutvalget innebære en forbedring i forhold til dagens situasjon?
-Hvordan ivaretas rettsikkerheten og legitimiteten best i klagesaksbehandlingen?
-Er politisk styring av utlendingsforvaltningen betenkelig ut fra et rettssikkerhetsperspektiv?
Velkommen til en spennende debatt på Chateau Neufs klubbscene, mandag 19. september kl 18.00!
14/09/2011 Legg igjen en kommentar
Mandag 19.09
Debatt kl. 18:00:
Ny klageordning for utlendingssaker – en forbedring?
Sted:
Chateau Neuf klubbscenen
Tirsdag 20.09
Debatt kl. 19:00:
Rettssikkerhet -
Likhet for loven?
Sted:
Litteraturhuset
Onsdag 21.09
Foredrag kl. 18:00:
Anders Løvlie
“A rough guide to NOU 2011:13 Juryutvalget – når sant skal skrives”
Lansering av festskrift kl. 19:00
Konsert kl. 21:00: Matador
Sted: Frokostkjellereren
Torsdag 22.09
Saksmottak kl. 17-20.
Arbinsgate 7
0253 Oslo
Tlf.: 22 84 29 00
Saksområder:
Husleierett
Gjeldsrett
Arbeidsrett
Trygderett
Sosialrett
Familierett
Utlendingsrett
Straffe-gjennomføringsrett
Fredag 23.09
Åpen dag! kl. 10-16.
Foredrag kl. 16:00:
Hans Petter Graver
Rettspolitikk og retorikk
Det blir Quiz etter foredraget
12/09/2011 Legg igjen en kommentar
Illustrasjonsfoto
(…)
Pappa fikk avslag
Hanya Habibi arbeider som frivillig med å sortere klær i det trange lokalet. Hun snakker gjerne, men vil ikke at vi skal ta bilde. Den unge kvinnen er norsk statsborger og vokst opp i Norge, er gift og har et barn på 4 år, ei ordentlig pappajente. Men pappa, som hun traff da han søkte asyl i Norge, er sendt hjem til Afghanistan. Han har fått endelig avslag på sin søknad om opphold, til tross for at kone og barn bor her. Ifølge reglene må det gå fem år før de kan søke familiegjenforening.
Urettferdig
Fem år er uendelig lenge for ei lita jente, og nå har Hanya Habibi mistet troen på norske politikere. Hun synes de er urettferdige.
- Å stemme er ikke noe for meg. De gir opphold til kriminelle, men ikke til mannen min som er gift og har en datter her. Det er urettferdig, gjentar hun.
Økonomien er vanskelig, men da hun søkte om supplerende sosialhjelp, fikk Hanya beskjed om at mannen burde betale bidrag og sende det til henne. Fra Kabul.
- Pengene strekker ikke til. Jeg jobber her som frivillig for å få mat, sier hun.
12/09/2011 2 kommentarer
Illustrasjonsfoto
“UDI ser også svært alvorlig på at utlendingen misbruker familieinnvandringsinstituttet til fordel for personer som har en reell rett til oppholdstillatelse med familiemedlemmer, og som følgelig må tåle en lenger saksbehandlingstid grunnet slike saker som vi her har med å gjøre.” - vedtak fra UDI
Ikke nok med at utlendingen etter å ha betalt flere tusen kroner for i det hele tatt å kunne søke, ventet på svar i to år og istedet for gjenforening med sin kone sitter igjen i hjemlandet med utvisning fra Norge (et land han aldri har satt sin fot i), innreiseforbud i 5 år og er innmeldt i Schengen for grove brudd på norsk utlendingslov (proformamistanke) – DE GIR HAN KJEFT, KLANDRER HAN FOR DE LANGE SAKSBEHANDLINGSTIDENE OG FOR AT HAN I DET HELE TATT HAR TILLATT SEG Å SØKE!
10/09/2011 Legg igjen en kommentar
Faksimile - rb.no
30 timer og nærmere 8.000 kroner koster det Nils Lia fra Lillestrøm hver gang han vil se sønnen sin. Mens han venter på svar fra UNE, pendler han til Filippinene annenhver måned.
– Sønnen min fyller snart to år, og siden før han ble født har jeg forsøkt å få han og kona mi til Norge. Han har norsk statsborgerskap, det har jeg måttet ta en DNA-test for å bevise, men fordi min filippinske kone har et utvisningsvedtak på seg, får de ikke komme inn i Norge før det går ut etter fem år, sier Nils Lia.
– Vi har selvsagt klaget til Utlendingsnemnda (UNE), fordi vi tross alt er blitt en familie i etterkant av at hun fikk det vedtaket for et par år siden. Men saksbehandlingstida der er på minimum sju måneder fikk jeg beskjed om, så dessverre må jeg bare fortsette å pendle enn så lenge, forteller han.
10/09/2011 Legg igjen en kommentar
Paret har en fire år gammel sønn sammen.
(…)
Marias kjæreste og samboer gjennom 7 år, Cristiano Gomes Da Silva, (30) flyttet til Sverige med sin familie som 12-åring. Cristiano flyttet så til Norge for 11 år siden. Han fylte ut skjema til folkeregisteret, fikk tilsendt skattekort, og begynte å arbeide i visshet om at alt var OK.
På grunn av trøbbel med papirene i forbindelse med en USA-ferie i fjor sommer, risikerer han nå å bli sendt tilbake til Brasil.
– Vi er helt i sjokk. Vi forstår det ikke. Han hadde permanent oppholdstillatelse, så det har skjedd en feil. UDI mener det ikke har noe å si at han har en sønn og et liv her i Norge. De vil sende ham til Brasil. Man føler seg veldig liten. Vi lever i Norge – og de vil sende hjem en familiefar? Han forsørger vår familie, sier hun.
08/09/2011 Legg igjen en kommentar
Illustrasjonsbilde
I fjor giftet Eirin Nordbø Akselrod (21) seg med ungdomskjæresten Andrei Nordbø Akselrod (24). Nylig ble han tvunget til å forlate landet. Årsak: Eirin mangler knappe 4000 kroner for å innfri utlendingslovens forsørgerkrav.
- Det er så vanskelig at det gjør vondt å snakke om, sier Eirin stille.
Hun sitter alene i ekteparets nyinnflyttede leilighet. Brudebildet henger på stueveggen. Ektemannen, Andrei Nordbø Akselrod er opprinnelig fra Ukraina, men har israelsk statsborgerskap. Han kom til Norge for åtte år siden for å gå på Solborg folkehøyskole. Gjennom venner på Finnøy ble han kjent med Eirin. Da hun var 14 og han var 17 ble de kjærester. I juli i fjor stod bryllupet. Gang på gang har paret søkt om oppholdstillatelse for Andrej og fått avslag. I august kom den endelige beskjeden: Andrei måtte forlate landet 12. august.
