Møte med Høyres innvandringspolitiske talsperson

Mandag 16. april hadde Grenseløs kjærlighet et møte med Høyres innvandringspolitiske talsperson Trond Helleland på hans kontor på Stortinget.

Grenseløs kjærlighet orienterte Helleland om organisasjonens formål og arbeid, og presenterte utfordringer knyttet til dagens familiegjenforeningspolitikk slik de oppleves fra Grenseløs kjærlighets perspektiv. Grenseløs kjærlighet redegjorde også for en del saker med spesielt uheldig og hjerteskjærende utfall.

Helleland på sin side sa at Høyre i utgangspunktet er tilhengere av en restriktiv innvandringspolitikk, men at partiet også har lagt merke til at enkelte bestemmelser i lovverket nok har fått andre konsekvenser enn de tilsiktede og at partiet er villig til å se på disse. Helleland la også til at Høyre har et spesielt øye for næringslivets behov for utenlandsk arbeidskraft og kompetanse. Partiet har lenge tatt til orde for å lempe på regelverket for arbeidsinnvandring, og i større grad godta garantier fra arbeidsgivere som har behov for utenlandsk spisskompetanse.

Helleland anbefalte Grenseløs kjærlighet å snakke med Arbeiderpartiet om disse problemstillingene, ettersom den rød-grønne regjeringen har flertall på stortinget. Dersom regjeringen legger frem endringsforslag med sikte på å fjerne urimelige og utilsiktede konsekvenser mente Helleland at Høyre kan være villig til å bidra til å få gjennomslag for det.

Møte med Senterpartiets Heidi Greni

Tirsdag 17. april møtte Grenseløs kjærlighet Senterpartiets innvandringspolitiske talsperson, Heidi Greni på Stortinget.

Heidi Greni fortalte at hun har relativt kort fartstid på stortinget, hvor hun sitter som vararepresentant for Ola Borten Moe, som er Olje- og energiminister i den rød-grønne regjeringen. På tross av at hun er partiets innvandringspolitiske talsperson har hun begrenset erfaring med utlendingsfeltet, og ville derfor gjerne høre Grenseløs kjærlighets innspill og betraktninger.

Grenseløs kjærlighet orienterte Greni om organisasjonens formål og arbeid. Videre presenterte GK de endringer organisasjonen ønsker å se på feltet:

- Underholdskravet for foregående år fjernes
- Nåtidig og fremtidig underholdskrav senkes og AAP anerkjennes som inntekt.
- Det å ha ektefelle og/eller barn i Norge må anses som tilknytning til riket.
- Utvisningspraksis må endres. Utvisning som sanksjon bør ikke benyttes ved brudd på utlendingsloven, men evt. erstattes av andre sanksjonsformer. Utvisning med innreiseforbud pga. brudd på straffeloven må skje ved dom, og personer med nær familie i landet skal ikke utvises. Dagens praksis er diskriminerende da den kun rammer familiemedlemmer til utlandske statsborgere.
- Barnekonvensjonen må anerkjennes og barns rettigheter bør veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn.
- Pro-formaanklager må bevises og bevisbyrden skal hvile på UDI.

Greni sa at hun hadde noe erfaring med familiegjenforening fra egen bekjentskapskrets, hvor behandlingen hadde gått knirkefritt. Hun sa at Senterpartiet er tilhengere av en streng innvandringspolitikk til Norge.

Grenseløs kjærlighet redegjorde for de utslag dagens lovgivning gir i praksis ved å referer til aktuelle problemstillinger og historier bla. hentet fra GKs egen medlemsmasse. Heidi Greni påpekte at en stor del av denne informasjonen var ukjent for henne. Hun stilte flere spørsmål og virket interessert i å få innsikt også i denne siden av saksfeltet. Ved møtets slutt ga Heidi Greni uttrykk for at informasjonen fra Grenseløs kjærlighet hadde gitt henne noe å tenke på…

Vi inngår milliardavtaler om olje, men stoler ikke på passet til Samuel

Faksimilie dagbladet.no

Tobarnsfaren risikerer å miste kontakten med barna og samboeren på Skedsmokorset.

Norske myndigheter vil kaste ut den nigerianske tobarnsfaren Samuel Emeka Obi. De to barna hans risikerer å miste kontakten med sin far. Susanne Kaya Gustavsen kan miste kontakten med sin samboer.

Familiens advokat, Arne Seland, har nå stevnet staten. Saken er berammet i Oslo tingrett i høst. Norske myndigheter mener det er tvil om Samuels identitet. Og at det ikke er mulig for ham å rette det opp, da dokumenter fra nigerianske myndigheter har for lav troverdighet for dem (for lav notoritet).

Samtidig som norske myndigheter mener det ikke er mulig å stole på offisielle nigerianske dokumenter, har Norge et omfattende økonomisk engasjement i Nigeria og statseide Statoil er tungt involvert i nigerianske oljeprosjekter. Advokaten mener det er et paradoks.

Les mer her

De mistenkelige familiene

Faksimile aftenposten.no

Meninger, av Inger Anne Olsen, kommentator i Aftenposten:

Idag skal Utlendingsdirektoratet (UDI) bruke sin årlige, faglige samling til å diskutere hvordan den nye utlendingsloven har fungert for familiegjenforening. Det er et viktig tema. For når mann eller barn fra land langt borte vil flytte til en mor og kone i Norge, gransker mistenksomme myndigheter familien med lupe.

Stipendiat Helga Eggebø ved Universitetet i Bergen har pekt på hvordan hele familieinnvandringsfeltet lider under et grunnleggende paradoks: Norsk familielovgivning er preget av en økende liberalisering, og staten blander seg i liten grad inn i hvordan voksne innretter sitt kjærlighetsliv. Men på utlendingsfeltet er det stikk motsatt. Der ser vi stadig mer innstramming og kontroll.

Eggebøs perspektiv er viktig, for idealene som ellers gjelder for familien, synes nesten å opphøre så snart en utlending er innblandet i saken. Staten legger ingen hindringer i veien dersom to norske statsborgere med lav inntekt eller trygd gifter seg og vil bo sammen. Det skulle bare mangle. Men dersom den ene parten må flytte fra et land i Asia eller Afrika, bryter myndighetene inn i ekteskapet. Tjener den norske parten mindre enn 130 kroner timen, har ekteparet ingen sjanse til å kunne bo sammen. Det er diskriminerende mot mennesker med lav inntekt. Og resonnementet som ligger bak, forutsetter at den utenlandske ektefellen ikke vil være i stand til å skaffe seg egen inntekt.

Les mer her

Milen (21) tvinges til ammestopp for å kastes ut av Norge

Faksimile TV2.no

– Hvordan kan jeg leve uten min familie? Det blir vanskelig uten den lille jenta mi, mannen min. Jeg vet ikke hvordan jeg kan leve uten dem, sier 21 år gamle Milen Alem Kahsay. Hun legger ansiktet i hendene for å skjule at hun begynner å gråte. Om få dager må hun reise ut av Norge, fordi hun ikke har oppholdstillatelse. Da må hun skilles fra datteren Mezereth, som nettopp ble ett år gammel.

– Etter mitt syn er det å splitte familier en uhyrlighet, en svært umenneskelig behandling som jeg synes vi ikke skulle ha i Norge, mener psykolog Karl Eldar Evang.
Han er spesialist i barnepsykologi og mener at myndighetene dessverre vet hva de gjør og hvilke konsekvenser dette har for så små barn. Det kan bli et sår som sitter der for resten av livet og jeg synes dette kan karakteriseres som statlig barnemishandling. Rett og slett statlig barnemishandling, repeterer psykologspesialisten.

Les mer her

Barn av innvandrere finner ektefelle i Norge

Det blir stadig flere familiegjenforeninger, men annengenerasjons innvandrere henter i liten grad hjem ektefeller fra familiens hjemland, viser tall fra SSB.
Siden 1990 har fire av ti ikke-nordiske statsborgere kommet som familieinnvandrere til Norge, enten for å gjenforenes med nær familie som allerede bor her (familiegjenforening), eller for å stifte ekteskap (familieetablering). Siden 1990 har antallet familieinnvandrere blitt mer enn tredoblet, fra 4 500 i 1990 til nær 15 000 i 2010, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Les hele saken her

Inntektskrav rammer kvinner

Kvinner som søker familiegjenforening får oftere avslag

Kvinner i Norge som søker familiegjenforening med utenlandsk ektefelle får oftere avslag enn menn. Skal det være sånn i likestillingslandet Norge?

Alle europeiske land praktiserer i dag et underholdskrav for familieinnvandring – det vil si at for å få familiegjenforening må man ha en visst inntekt. I Norge er kravet lønnstrinn 8, eller 232 400 kr i året. Mens utgangspunktet for underholdskrav var at innvandrere ikke skulle være staten til last, har de i den seinere tid også blitt brukt til å oppmuntre til selvforsørgelse og deltakelse i arbeidslivet, og til å forhindre tvangsekteskap ved å sørge for at den norske ektefellen er en voksen, selvstendig økonomisk aktør.

 Les hele saken her

Glad for lovendring om familiegjenforening

Mange par og familier blir splittet i familiegjenforeningssaker fordi den ene parten har tjent for lite året før søknaden ble sendt. Slike tilfeller vil KrF ha slutt på og UDI må få bruke skjønn i slike saker.

På spørsmål fra KrFs Kjell Ingolf Ropstad i dagens spørretime varslet justisminister Grete Faremo endringer i regelverket for familiegjenforening som har splittet mange familier.

 - KrF imøteser disse endringene snarest mulig. Det er tragisk at regler som skal hindre tvangsekteskap slår meget urimelig ut, sier Ropstad.

Les hele saken her

Interpellasjon fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål - 26.04.2012

Trine Skei Grande (V): 73 prosent av dem som søkte om familieinnvandring, fikk oppholdstillatelse for å bo sammen med et familiemedlem i Norge i 2011. UDI skriver selv at det er store forskjeller mellom land, men det er også forskjeller mellom kjønn. 77 prosent av oppholdstillatelsene til voksne gjaldt kvinner. Tall fra 2007-2010 viser at kvinnelige referansepersoner med mannlige innvandrede partnere oftere får avslag på familiegjenforening. Det er mange grunner til dette. Den vanligste grunnen til at UDI avslo søknader om familieinnvandring i 2011, var at kravet til inntekt ikke var oppfylt, men det er også andre grunner til at søknader om familieinnvandring avslås. Ser statsråden at kvinner i praksis har mindre frihet enn menn til å gifte seg med en ektefelle utenfor EØS, og hva vil eventuelt statsråden gjøre for å rette opp dette?

Hentet her

 

 

Tusen takk, Trine Skei Grande!

mvh, GK

- Det må være mulig å etablere en identitet

Statssekretær Pål Lønseth om asylsøkere som kommer med papirer norske myndigheter ikke tror på.

I Narvik sitter gravide Ann-Eirin K. Loktu med to tvillinger på tre og et halvt år. Barnas far, Jimmy Phillips, er i Nigeria. Utlendingsmyndighetene mener det er tvil om identiteten hans og de mener han har oppholdt seg ulovlig i landet.

De to familiene, som begge frykter de vil bli splittet for alltid, er to eksempler som viser at norske myndigheter må endre praksis, mener Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). De krever at norske myndigheter endrer praksis i saker som dette, hvor personene som søker har store problemer med å fremskaffe dokumenter som holder for norske myndigheter.

Les hele saken her

Grenseløs kjærlighet møtte Krfs innvandringspolitiske talsmann

Tirsdag 27. mars hadde GK et møte med Kristelig folkepartis innvandringspolitiske talsmann, Geir Bekkevold på stortinget. På møtet fikk Grenseløs kjærlighet anledning til å redegjøre for de krav organisasjonen har til norske myndigheter.

Les referatet fra møtet her

Grenseløs kjærlighet på Juss-Buss debatt

Tirsdag 27. mars deltok Grenseløs kjærlighet på Juss-Buss debatten på Frokostkjelleren.

Debattpanelet bestod av;
Ordstyrer Ida Jordal, Juss-Buss
Trine Skei Grande, leder i Venstre
Hilde Magnusson, medlem av Kommunal- og Forvaltningskomitéen for AP
Anne Staver, stipendiat og migrasjonsforsker ved Institutt for Samfunnsforskning
Arild Humlen, advokat i Humlen&Rieber-Mohn advokater,
leder for Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett

Vi stiller spørsmål til dagens familieinnvandringspolitikk; er kravet til økonomisk forsørgelse urimelig høyt?

Les hele referatet fra debatten her

Guros historie

Vi har spilt med åpne kort. Vi har fulgt lovene og reglene som måtte følges i saken vår. Det har vi gjort for at det skulle kunne være mulig for oss å få leve sammen her i landet i framtiden. Derfor er det med stor forundring, og en vond følelse at vi sitter her nå og rett og slett føler vi er blitt ofre for tilfeldigheter og feil.

Om bare noen dager, er det tre år siden vi giftet oss. Vi har bodd sammen i snart 4 år. Nå sitter vi her og får kanskje hele framtiden vår sammen ødelagt pga en saksbehandlingsfeil, og ulik praksis hos to nærliggende instanser, som er begge underlagt samme regjering, styre og land.

Les hele den uvirkelige historien her

Fagforbundet reagerer sterkt på Sakun-saken og krever lovendring

Sakun Ale (29) ble sendt ut av landet lørdag. Men saken er ikke slutt – nå går den til øverste hold etter at Sakuns skjebne har satt fokus på reglene som rammer mange tusen.
- Dette var helt ukjent for oss, og helt uforståelig, sier Kjellfrid Blakstad, seksjonsleder for Helse og Sosial (SHS) i Fagforbundet.

Hun snakker om reglene som lørdag førte til at Sakun Ale måtte forlate landet, til tross for at hun er gift med en norsk statsborger under utdanning som helsefagarbeider. Norsk lov sidestiller nemlig ikke fagbrevutdanning på videregående skole med høyere utdanning som unntak fra inntektskravet. 

Vi mener det er urimelig at fagbrevutdanning ikke kan gi grunnlag for opphold når vi har så stort behov for helsefagarbeidere for å dekke behovet i Norge, understreker Blakstad.

Norge er langt fra å nå det politiske målet om 40.000 nye helsearbeidere innen 2030.

- Hvis politikere ikke kan endre reglene så vi får sårt tiltrengt arbeidskraft, da kommer vi ikke langt. Dette er et yrke som vil gi garantert lønn i årene som kommer, sier Karianne Sten Karlsrud i SHS. Etter å ha blitt oppmerksom på Sakuns sak, jobber nå Fagforbundet med å få anerkjent alle fagutdannelser i videregående som grunnlag for opphold.

Les mer her

- Vi tvinges til å flytte til Sverige

- Hver morgen når de våkner, så roper de etter pappaen sin. De savner ham sånn, sier Ann-Eirin K. Loktu til Dagbladet.

…Slik situasjonen er nå, ligger det an til at Ann-Eirin og barna flytter til Sverige. Der vil de ha muligheten til å bo sammen med Jimmy igjen.

- Jeg frykter vi må ty til det de kaller EØS-løsningen. Jeg som norsk statsborger kan flytte og bo i hvilket som helst EØS-land. Fordi regelverket er litt annerledes i Sverige (EØS-landene), kan vi invitere ham til å bo med oss der. Da kan vi jobbe, leve og oppdra barna våre sammen. Hver eneste dag er et mareritt når vi er fra hverandre. Men det er forferdelig at jeg og barna mine, som faktisk er norske statsborgere, skal være nødt til å gi avkall på livet vårt her i Norge, sier hun.

Les mer her

Ann-Sissel og Oluwafemi er kjærlighetsflyktninger i Finland

Trilleturen for det norsk-nigerianske ekteparet stopper her ved den norske grensa. For et strengt innvandringsregelverk hindrer dem å oppholde seg sammen i Norge.

Derfor har de blitt kjærlighetsflyktninger i den finske grensebygda Nuorgam.

– At vi skulle bli kjærlighetsflyktning hadde jeg aldri trodd. heller ikke at jeg skulle mått flykte fra mitt eget land for å kunne leve i sammen med han jeg elsker, sier Ann-Sissel Andersen fra Nesseby i Finnmark.

Les mer her

Kona kastes ut av Norge – ekteparet tjente for lite mens de studerte

Sakun Ale kommer fra Nepal, men har de siste to årene vært gift med en mann fra Larvik. De møtte hverandre da hun kom fra Nepal til Norge for å jobbe som au pair.

Begge utdanner seg til å bli helsefagarbeidere. Nicolai Jerman Eriksen er i jobb, mens Sakun Ale har fått jobbtilbud. Likevel får hun avslag på oppholdstillatelse.

– Det er veldig trist. Jeg har vært her i tre år, og har forsøkt å lære meg kulturen og språket. Jeg føler jeg har gjort mitt beste for å passe inn i Norge og leve her med min norske familie.

Les mer her

- Virker som om barnas hensyn ikke betyr noe

Venstre-leder Trine Skei Grande mener det er mange eksempler hvor familier splittes opp og hvor personer blir utvist hvor det er åpenbare menneskelige hensyn som burde tilsi at de burde få bli.

- Jeg tror at de fleste nordmenn tenker at hvis de forelsker seg i noen fra et annet land, så har de alle muligheter for å kunne gifte seg og leve med vedkommende. Men der tar de grundig feil. Praksisen i dag gjør det dessverre ofte veldig vanskelig hvis den de har forelsket seg i kommer fra utenfor EØS-området, sier Grande til Dagbladet.

- I dag har vi like strenge reaksjoner på brudd på Utlendingsloven som Straffeloven. UDI foreslo i går at at reaksjonen på brudd på Utlendingsloven bør være bøter, ikke utvisning, og det støtter vi, sier hun.

Les mer her

Må forlate Norge umiddelbart

Etter åtte år i landet må Samuel Emeka Obi reise tilbake til Nigeria, og det for godt. Hans norske samboer og deres to barn fortviler.I dag fikk Samuel og hans samboer Susanne Gustavsen beskjeden de lenge har fryktet, men så inderlig håpet de skulle slippe å få. Samuel må ut av Norge – umiddelbart.

– Vi har nettopp fått vite at Utlendingsnemda har avslått ønsket om at Samuel skal få bli i Norge. Han har fått beskjed om at han må reise til Nigeria i dag, og at søknaden om oppholdstillatelse er avslått, sier en gråtende Susanne. Hennes verden raste fullstendig sammen da familien fikk den tunge beskjeden.

Les mer her

– Livet står på vent

Lørdag fortalte Romerikes Blad om nigerianske Samuel Emeke Obi, som etter åtte år i Norge har fått avslag på søknaden om oppholdstillatelse. I løpet morgendagen kan én telefon fra Utlendingsnemda (UNE) gi Samuel en og en halv måned til med familien, eller sende ham til Nigeria.

Emeke Obis advokat, Arne Seland har nemlig sendt inn en omgjøringsanmodning til UNE. Det betyr at UNE må se på saken på nytt.

Nå er spørsmålet om Samuel får lov til å bli i Norge i de en og en halv månedene UNE har anslått at det vil ta å se på saken.

Les mer her