Migrasjonsrapport fra UDI

Forsiden_årsrapport_2012UDIs årsrapport fra 2012 er nå tilgjengelig på nett.  Her kan vi lese at familieinnvandring utgjorde den største andelen av den regulerte innvandringen til Norge .

12 500 personer fikk en tillatelse til å bo  med et familiemedlem i Norge. Fire av ti, 5 300 personer, var i familie med en norsk eller nordisk statsborger. 2 500 var familiemedlemmer til  personer som hadde en arbeidstillatelse i Norge, og  1800 var familiemedlemmer til personer som  hadde fått beskyttelse i Norge.

  • I søknader der familiemedlemmet i Norge hadde en arbeidstillatelse, fikk 99 prosent innvilget familieinnvandring.
  • Blant søknader fra familiemedlemmer til norske og nordiske borgere, fikk 68 prosent  innvilget tillatelse.
  • I saker der søkeren var familiemedlem til en person som har fått flyktningstatus, fikk 68 prosent innvilget tillatelse.
  • Der hvor familiemedlemmet i Norge hadde fått opphold på humanitært grunnlag, var innvilgelsesprosenten 42.

Vi kan også lese at forskjellene i innvilgelsesprosent skyldes i  hovedsak kravet til inntekt. Les hele rapporten her

– Noen sendes tilbake til tortur

– Utlendingsnemnda (UNE) er for strenge, og vi har sett at de sender folk tilbake til tortur, det sier Helsingforskomiteen. Men det er helt ukjent for UNE.

faksimile nrk.no

Den 23 år gamle kvinnen har opphold i Norge og bor i Follo sammen med de tre småbarna sine. Men mannen hennes, som er på flukt fra myndighetene i hjemlandet, er utvist fra Norge. Mannen tok utvisningssaken til retten, og vant. Men da vedtok Utlendingsnemnda et nytt utvisningsvedtak, med en annen begrunnelse.

I går fortalte NRK at fire av ti utvisningsvedtak som Utlendingsnemda (UNE) fatter, gjøres om av rettsvesenet, slik at asylsøkere likevel får bli i landet.

– Det må fortelle at UNE er for restriktive i tolkningen av regelverket. Domstolen ser jo på om man har anvendt loven riktig, så at UNEs vedtak endres i fire av ti saker må være ubehagelige tall for nemnda, sier assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, Gunnar Ekeløve-Slydal.

Les mer her

Ingen nåde fra UDI

Image

I Ringsaker Blad kunne vi i helgen lese om enda en familie som splittes som en følge av rigid og inhuman familieinnvandringspolitikk. Fordi tobarnsmoren Jivan Ahmed Haji ikke forlot Norge innen utreisefristen 11. januar kan hun når som helst bli hentet av politiet.

Hun har også fått to års innreiseforbud. Det betyr at det tidligst tar to og et halvt år før hun får se familien sin igjen – hvis hun i det hele tatt får komme tilbake til Norge.

Mannen Adil Abdulla Ahmed frykter at han etter disse to årene ikke lenger klarer å fylle kravene som stilles for å kunne få familiegjenforening.
– Jeg har jobbet i alle år, men blir jeg sittende igjen alene med ansvaret for de to barna våre kan jeg ikke jobbe fullt. Da klarer jeg ikke å oppfylle kravet om inntekt, sier den frustrerte barnefaren.

Dermed kan familien på fire bli splittet for godt, med mindre Adil og de to sønnene flytter tilbake til landet han flyktet fra i 1999.
Les hele saken her

 

Høringuttalelse – forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.)

HøringGrenseløs kjærlighet – Norsk organisasjon for familiegjenforening har svar på høringsbrev fra Justis -og Beredskapsdepartementet om forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet mv.)

Vår høringsuttalelsen kan du lese her

Her kan du lese høringsbrevet med de forslag som departementet fremmer, samt høringsuttalelser fra andre berørte instanser.

«Riktig avgjørelse når man vurderer de to jentenes rettigheter?»

Faksimile glomdalen.no

Faksimile glomdalen.no

Redaktøren i Glomdalen mener: Tirsdag forrige uke hentet politiet den kurdiske tobarns-moren Nian Ahmad Mohammad fra hjemmet hennes på Kirkenær. Dagen etter ble hun fløyet til Irak. Tilbake står pappa Mahamod Ismael Aziz og døtrene Lana (9) og Lanya (6). Barna er født og oppvokst i Norge. Både de og faren har oppholdstillatelse. Men ikke mor Nian. Hun oppga nemlig feil fødselsdato da hun kom til Norge for 11 år siden.

Aziz er åpen om at han og kona har brutt norsk lov. Først da de oppga feil fødselsdato. Senere da de ikke overholdt en utreisefrist. Men far Aziz forteller at de har oppgitt korrekt fødselsdato senere, og at de etter hvert har tenkt at kona fikk bli. Spesielt siden paret har fått to barn. Men også fordi det har gått hele 11 år siden hun kom, uten at noe har skjedd.

Nå er mor Nian tilbake i Irak. Hun har, slik saken står nå, ingen mulighet til å komme til Norge de neste fem årene. Ikke engang på turistvisum. Dette er selvfølgelig svært tungt for de to døtrene. De savner moren sin og sliter med det som har vært en vanskelig opplevelse. Som de selv sier: «Pappa er snill, men vi jenter trenger mammaen vår.»

Og det er nettopp barnas rettigheter som er interessante i denne saken. Det er liten tvil om at UDI, UNE og politiet har handlet etter gjeldende norsk lov når de har sendt Nian tilbake til Irak. Hun har brutt regelverket. Hun oppfyller ikke kravene til å få bli. Men det er grunn til å stille spørsmål ved saken likevel: Er dette en riktig avgjørelse når man vurderer de to jentenes rettigheter? I flere andre asylsaker har det blitt poengtert at barns rettigheter skal veie tungt. Burde ikke det telle her også? Og er det riktig å sende ut et menneske som har fått bli i landet i 11 år? Vi har forståelse for at asylsaker krever nøyaktighet og at det kan ta tid. Vi forstår også at klager og omkamper tar tid. Men hvor går grensen for hva som er for lang tid i slike saker?

Vi håper denne saken ikke ender slik den står nå. To små jenter på Kirkenær fortjener bedre enn dette. De bør ikke straffes for foreldrenes feil.

Les saken her

Nå kan du bruke selvangivelsen til å dokumentere inntekt

udi

UDI vil godta selvangivelsen som dokumentasjon fram til det nye skatteoppgjøret er klart til sommeren.

UDI åpner nå for at du kan bruke selvangivelsen for å dokumentere tidligere inntekt. Et lite skritt i riktig retning for å myke opp de alt for strenge kravene til dokumentasjon ved familiegjenforening. Dette viser at den jobben Grenseløs Kjærlighet gjør er med å legge press på UDI.

De som søker om familieinnvandring, må dokumentere at personen som bor i Norge (referansepersonen) har hatt en inntekt på mer enn 88 % av lønnstrinn 19 (242 440 kr) i siste ligningsår.

Vanligvis kreves det at søkerne dokumenterer dette ved å legge ved det siste ligningsoppgjøret til referansepersonen.

Det åpnes nå også for at søkerne kan dokumentere dette ved å sende inn selvangivelsen for 2012 i stedet. UDI vil godta selvangivelsen som dokumentasjon fram til det nye skatteoppgjøret er klart til sommeren.

Vi takker alle medlemmene våre og alle dere som har vært med å dele historiene deres hos oss. Dette er et lite skritt i riktig retning. Vi håper at vi med å legge fortsatt press på norske myndigheter kan få et mer humant regelverk for familiegjenforening.

Les mer her

Om EØS-løsningen i Aftenposten

Faksimile Aftenposten.no 2

- I Norge har ikke barna mine rett til å se sin egen far

De har funnet et smutthull i norsk innvandringspolitikk. Nå danner de norske kjærlighetskolonier i stadig flere svenske byer.

- Æ e svensk. Og han pappa er fra Afrika!

På klingende nordnorsk prøver Colin Wike (6) å oppsummere de litt forvirrende internasjonale forholdene i familien. Det er mandag formiddag. Mamma Eivor Johannessen har fri fra jobben på Charlottenberg sykehjem, Colin og lillesøster Sofia (3) er hjemme fra barnehagen, og hele familien kan kose seg sammen i den hyggelige, men spartansk møblerte leiligheten.

Det er ingen selvfølge for en liten jente som ikke hadde sett «daddy» før hun fylte tre år. Eller en liten gutt som måtte vente og lengte i mer enn fem år av sitt liv før pappa, Isaac Wike, før jul omsider kunne slutte seg til kone og barn.

Men det ble altså i Sverige. Ikke i mammas hjemland Norge, der foreldrene møttes og de to barna bodde de første årene av sitt liv.

- Da jeg hørte om EØS-løsningen og muligheten til å flytte til Sverige, pakket jeg to kofferter, tok med meg ungene og dro. Som familie kunne vi ikke miste mer tid med å vente i Norge, fastslår Eivor og smiler usedvanlig varmt ved synet av en mann og to barn rundt et kjøkkenbord. Familien samlet.

Flere hundre

Isaac er en av to svarte menn i den ørlille grensebyen, mest kjent for sitt gedigne kjøpesenter og harryhandel. Men paret er ikke de eneste kjærlighetsflyktningene fra vest. Bare i Charlottenberg bor det for tiden rundt 15 familier der én ektefelle (i all hovedsak menn) har fått avslag på familiegjenforening i Norge. Det finnes tilsvarende «norske» kolonier i en rekke svenske byer:

I Strømstad er de opp mot tyve familier, i Karlstad, Årjäng og Arvika bor det også flere, og i Katrinehamn lever tolv norske «flyktningepar» i ett og samme borettslag.

Ingen har full oversikt. Men organisasjonen Grenseløs kjærlighet, som aktivt informerer om den såkalte “EØS-løsningen”, kjenner til at rundt 200 norske familier for tiden bor i Sverige, og at det daglig kommer nye til. De har samme mål: Å kunne flytte tilbake til Norge. Sammen.

Syk alene

Tilbake ved kjøkkenbordet i Charlottenberg har barna løpt for å leke på rommet sitt, mens foreldrene deler sin turbulente kjærlighetshistorie. Den startet da en nigeriansk asylsøker og en aktivitør fra Vesterålen møttes på et diskotek i Bergen i 2006.

Fortsatte med at hun fikk en sønn, mens han reiste hjem da gutten var ti måneder. Noe norske myndigheter benektet at han gjorde, og ila ham to års innreiseforbud for ulovlig opphold. De giftet seg i Nigeria og unnfanget Sofia – før Eivor måtte returnere alene til Norge. Der fødte hun Sofia og søkte familiegjenforening med mannen. Men fikk beskjed om at det var for tidlig.

Da flyttet hun hjem til mamma i Vesterålen.

- Jeg ble alvorlig syk og klarte ikke mer. Mamma måtte bare ta over.

Isaac vrir seg på stolen mens hun forteller. Finner nesten ikke ord.

- Å vite at du var syk … Uten å kunne gjøre noe. Det var grusomt. Hjemme sa folk til meg: Kom deg videre, finn deg en ny kone.

Han legger en hånd mot siden.

- Men du er jo som et av ribbena mine. Min beste venn. Jeg har elsket deg siden dagen vi møttes.

Skjerpet reglene

Hjemme i Vesterålen var Eivor operert for tredje gang og trodde hun skulle dø. Hun skrev et «testamente», der hun ba et vennepar ta med barna til Nigeria hvis hun skulle dø. Barna måtte få leve med faren sin.

Hun både overlevde og ble frisk. Men da var reglene for familiegjenforening strammet inn. Blant annet for å hindre tvangsekteskap innførte regjeringen i 2010 krav om inntekt på minimum 240 000 for å kunne hente ektefelle til Norge. Siden Eivor hadde vært syk, oppfylte hun ikke inntektskravet.

- Jeg skjønte at vi måtte bo et annet sted. I Norge har ikke barna mine rett til å se sin egen far.

Ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at avslagsprosenten på søknad om familiegjenforening for norske borgere har økt fra 20 til 30 prosent etter innstrammingen. Ifølge UDI er inntektskravet hovedårsaken. Frid Gaare, leder i Grenseløs kjærlighet, er ikke i tvil:

- Det er den klart vanligste grunnen til at familier ikke får leve sammen, sier hun og viser til at mange studenter havner langt under grensen, mens hverken arbeidsavklaringspenger eller tidsbegrenset trygd regnes med. – Det er jo et paradoks at staten ellers mener det skal være mulig å leve av det.

«Oppdaget» smutthullet

At norske kvinner nå strømmer til Sverige for å finne en vei rundt systemet, er langt på vei Frid Gaares «skyld». Jusstudenten lette selv etter en løsning for å kunne leve sammen med mannen sin. Hun visste at alle EØS-borgere har rett til både å flytte fritt og ta med seg familien sin, så lenge de er i stand til å forsørge seg selv. Ved å grave seg ned i regelverket, forsto hun at den samme retten gjelder nordmenn som vil ha med familien (les: ektemenn) til Norge uten å søke gjenforening etter norske regler. Vi må bare “aktiveres” som EØS-borgere ved å bo en viss tid i et EØS-land.

- En klar rett, som UDI har holdt veldig godt skjult, sier hun, og understreker at selv om løsningen er redningen for mange, er det krevende å flytte. Men etter at hun startet organisasjonen og begynte å blogge om temaet, har altså stadig flere fulgt oppskriften.

For enkelt?

To av dem som både har studert og etterlevd oppskriften, er på vei opp trappen til Eivor og Isaac i Charlottenberg. May Lise Edvardsen Önen har nettopp gått av vakt som personlig assistent. Hanne Morling skal overta som kveldsvakt om et par timer. Først rekker de et kjapt kaffemøte i “Nordlandslaget”, avdeling Charlottenberg, sammen med sine menn fra henholdsvis Tyrkia og kurdisk Irak.

- Jeg skulle en uke til Tyrkia på ferie. Men kom hjem etter åtte måneder, ler May Lise, som giftet seg med sin Bayram i fjor sommer. Da hadde den utvidede ferien sørget for at inntekten ikke holdt til å få mannen til Norge. En venninne hadde hørt om EØS-metoden, og hun leste mer på Facebook.

- Det virket egentlig for enkelt til å stemme. Men jeg hørte om en ledig leilighet, dro over og fikk full jobb. Og her er vi, sier hun og klemmer hånden til Bayram. Han venter nå på å få oppholdskort og personnummer i Sverige. En prosess som skal ta maks seks måneder.

Da skal veien, ifølge oppskriften, ligge åpen for retur til Norge.

Venter sammen

Søknaden til Hazhar A. Othman, Hannes mann, ble sendt samme dag, før kaffebesøket. At det blir litt ventetid, bekymrer ikke paret.

- Nå er vi i hvert fall sammen mens vi venter, fastslår Hanne, som bare har sett mannen i korte perioder siden politiet hentet ham hjemme i Svolvær i mars 2011. Han ble tvangsutsendt fordi han ikke reiste til avtalt tid etter at søknaden om asyl var avslått. Innreiseforbudet varer stadig. Men med leilighet, full jobb og et ekteskap registrert i Sverige, regner hun med at utvisningen vil bli opphevet når de vil flytte til Norge.

- Som EØS-borger har jeg rett til å ha med min ektefelle hvis han ikke er en fare for riket, sier hun. – Jeg finner meg ikke i at den norske staten skal bestemme hvor mitt hjerte skal bo.

Sverige best?

Gjestene har brutt opp, og vertskapet begynner å tenke på middagen. Isaac, som jobbet som takstmann i Nigeria, har brått fått hovedansvar for både hus og barn, mens Eivor i tillegg til jobben i Charlottenberg jobber hver tredje helg i Bergen.

- Jeg har lært meg fårikål og pinnekjøtt, smiler han og synes det er fantastisk å ha tid til å bli kjent med barna sine. Men legger ikke skjul på at han vil jobbe. Dagen etter skal han begynne på svenskkurs. Det haster ikke med å reise til Norge. De nyter roen og stabiliteten, billig husleie, gratis barnehage.

- Vi må ta det langsomt. Vi orker ikke mer problemer. Når Norge ikke vil ha skattepengene mine, så er det greit for meg, sier Eivor.

- Hva sier svenskene, da?

- De merker at noe skjer. Plutselig kommer det masse nordmenn sammen med utlendinger hit. De lurer på om det er lovlig.

En butikkeier ga uansett klar beskjed om Isaacs muligheter på arbeidsmarkedet:

- Det skulle tatt seg ut. Å hyre en neger her!

Faksimile aftenposten.no

Faksimile aftenposten.no

Mener Jonatan (1) kan klare seg uten mamma

Genet Dinkeneh fra Etiopia har fått beskjed om at hun må reise fra sønnen Jonatan på 14 måneder, som er norsk statsborger. Ettåringen ser lite til faren og nå frykter psykologer for guttens skjebne, hvis mamma blir hentet av politiet. (Foto: Anne Karin Andersen/ Agderposten)

I Agderposten i dag kan vi lese at norske Jonatan (14 måneder) må trolig klare seg uten sin mor etter at Utlendingsnemnda (UNE) har avslått hennes søknad om familiegjenforening i Norge.

Jonatan Melese er for liten til å forstå. At politiet når som helst kan komme på døra og hente moren, som allerede i 2005 fikk endelig avslag på søknaden om opphold i Norge på humanitært grunnlag.

Også søknaden om familiegjenforening er nå avslått.

Se video over om Jonatans historie, som du også kan lese mer om i Agderposten i dag. E-avisen kan du lese her.

«Gammel nok»

«UNE har lagt vekt på at barnet er over ett år, og dermed i en alder hvor han i mindre grad er avhengig av å ha sin mor som den nærmeste omsorgspersonen», heter det i avslaget.

Vedtaket får advokater og psykologer til å rase, og nå er saken om Jonatans fra Sørlandet sendt til barneombudet.

Familiefar fyller kravene, fikk avslag om familiegjenforening allikevel

Far og sønn tvinges til å å være adskildt, selv om familien oppfyller kravene for familiegjenforening.

Far og sønn tvinges til å å være adskildt, selv om familien oppfyller kravene for familiegjenforening.

UDI gjemmer seg nok en gang bak et rigid regelverk.

Hos NRK Østfold kunne vi i går lese om enda en familiefar som må belage seg på å forlate kona og barna. Familien som for tre uker siden leverte søknad om familiegjenforening fikk i går avslag. Far må dermed forlate kona og barna allerede på mandag.

Siden faren kom ulovlig inn til Norge første gang, må han tilbake til Kosovo for å sende søknad om familiegjenforening.

Han må være ute av landet i minst seks måneder, selv om familien har fått vite av UDI at søknaden om familiegjenforening kommer til å bli innvilget.

– Så lenge vi fyller alle kravene, og vi vet at vi fyller dem, er det vanskelig å forstå at han må reise bort i seks måneder, sier Troshupa.

Les hele saken her

Utrop

Utrop 1
Utrop 2

Stipendiat ved Universitetet i Bergen taler vår sak!

helgaeggeI Dagbladet i går kunne vi lese Helga Eggebø, stipendiat ved UiB sin kronikk “Når kjærleiken møter statens grenser”. Her tar Eggebø opp hva som skjer når kjærligheten møter statens grenser.

“For dei som finn kjærleiken på tvers av landegrenser er det altså ikkje berre å gifta seg og flytta saman. Det som i utgangspunktet er eit djupt personleg og privat val, nemleg val av samlivspartnar, blir fort ei statleg affære når det er snakk om at nokon ønskjer å flytta til Noreg. Ekteskapsinnvandring er i utgangspunktet er ein rett du har dersom ektefellen di bur i Noreg. Men mange sliter med å oppfylla dei vilkåra som utlendingslova oppstiller.”

Les hele artikkelen her

Får ikke ektemannen til Norge

kevin og rossI Bergen Arbeiderblad kunne vi i går lese om ekteparet Kevin Ross Hannah (44) og Nils Kristian Olsen (28).

Paret ser tilsynelatende lykkelig ut, men siden de giftet seg har de kjempet en lang og desperat kamp for å få innvilget søknad om familiegjenforening. Som en god del andre i lignende situasjon innfrir ikke nordmannen kravet til inntekt slik at søknaden kan godkjennes. – Det føles sårt og diskriminerende, sier Olsen.

I desember 2010 ble Olsen tilfeldigvis kjent med den amerikanske statsborgeren, Kevin Ross Hannah gjennom en felles venn. Det skulle vise seg å være den store kjærligheten for dem begge.

– Vi holdt hyppig kontakt over internett noen måneder, og i mai 2011 dro jeg til Chicago for å treffe Kevin for første gang. Vi visste umiddelbart at det skulle bli oss to, forteller Olsen til BA.

Hannah reiste over til Norge i oktober 2011 og noen uker senere giftet paret seg i Gjøvik Tinghus.

Det skulle vise seg å bli mer problematisk å få leve sammen som et normalt ektepar enn de hadde sett for seg.

Les hele saken her

Grenseløs Kjærlighet -Valentinsdagstunt i Bergen!

DSC_0658Det var ikke bare Oslo som ble utsatt for Grenseløs Kjærlighet på Valentinsdagen. Også morgenfuglene i Bergen fikk en aldri så liten innføring i familiegjenforeningsproblematikk.Vi har fått en rapport fra en av våre egne Bergensere, Louise Hamran Myklebust.

I nattens mulm og mørke ble trærne i Byparken flittig dekorert av GK’s egne. Og da bergenserne våknet på kjærlighetsdagen, var det til mystiske plakater med spørsmål som ”Avslag?” og ”Tjener du nok til å tilbringe Valentinsdagen med din kjære i år?”.

Hensikten med stuntet var å sette fokus på konsekvenser av dagens regelverk og praksis i familiegjenforeningssaker – en praksis Grenseløs Kjærlighet mener bryter med internasjonale regler, deriblant Barnekonvensjonen og den Europeiske Menneskerettskonvensjonen. Tanken var at plakatenes anonymitet og flertydighet skulle bidra til undring og nysgjerrighet blant forbipasserende, og ikke minst tiltrekke seg medias oppmerksomhet.

Følgende sitater var å finne i Byparken 14. februar:

-          Avslag?

-          Strategisk retorikk 101: Sterke menneskelige hensyn

-          Strategisk retorikk 101: Særlig tilknytning til riket

-          Visste du at det å ha norsk ektefelle og norske barn ikke regnes som ”særlig tilknytning til riket”?

-          Visste du at alvorlig sykdom eller funksjonshemming ikke vektlegges som ”sterke menneskelige hensyn”?

-          Gal av lengsel, gal av å savne deg, gal av å vente, og av å tenke på deg…

-          Visste du at: Inntektskravet primært ble innført for å forhindre tvangsekteskap? Status 2011: 10 antatte tvangsekteskap avslørt. 4766 avslag totalt, hvorav flertallet pga inntektskravet.

-          242.440,- Tjente du nok i 2012 til å tilbringe Valentinsdagen med din kjære i år?

-          242.440,- Tjener du nok til å tilbringe Valentinsdagen med din kjære i år?

-          242.440,- Tjener du nok til å tilbringe Valentinsdagen med din kjære i 2014?

-          Det høye inntektskravet oppmuntrer folk til å avbryte lange studieløp for å ta seg arbeid de ellers er overkvalifisert til. –Institutt for samfunnsforskning

-          Visste du at: norske utenlandsstudenter bidrar med verdifull, internasjonal kompetanse og språkkunnskaper til det norske samfunn, og at de til gjengjeld blir motarbeidet av den norske stat dersom de skulle forelske seg i en utlending i løpet av studietiden?

-          ”Vi legger videre til grunn at barnets omsorgssituasjon er tilstrekkelig ivaretatt av mor i Norge idet det ikke foreligger opplysninger i saken som tilsier en annen vurdering.” Med vennlig hilsen UDI

-          ”Vi bemerker at det er praktisk mulig for utlendingens ektefelle og barn å opprettholde kontakten med utlendingen gjennom jevnlig besøk, samt via e-post, brev og telefon.” Med vennlig hilsen UDI (begge direkte sitat fra avslagsbrevet til en av GK’s medlemmer)

-          Fakta #1: Kvinner jobber oftere deltid eller i lavtlønnede yrker.

-          Fakta #2: Kvinner har oftere ansvar og omsorg for barn.

-          Fakta #3: Kvinner tar oftere høyere utdanning.

-          Resultat: Kvinner har vanskeligere for å nå inntektskravet, og stiller dermed svakere i forhold til å velge hvem de ønsker å leve sammen med.

-          Visste du at: dersom du har vært ute av eller svakt tilknyttet arbeidsmarkedet pga omsorg for barn, sykdom, graviditet eller studier, vil det påvirke din mulighet til å kunne leve sammen med ditt livs kjærlighet?

-          1940: Nordmenn flykter over grensa til Sverige pga krig                                       2013: Nordmenn flykter over grensa til Sverige pga kjærlighet #eøs-løsningen

Visste du at flere tusen nordmenn har blitt tvunget til å flykte til Sverige i kampen for retten til familieliv? #eøs-løsningen

Beklageligvis ble plakatene fjernet før mediene fikk somlet seg til å undersøke saken. Resultatet ble at vi gikk glipp av medieoppmerksomheten vi hadde håpet på – til tross for pressemeldingen som ”avslørte” at Grenseløs Kjærlighet sto bak stuntet. Morgenfuglene i Bergen fikk uansett noe å bryne seg på denne Valentinsmorgenen. Og litt senere reddet Venstre dagen med denne artikkelen i Bergensavisen

Demonstrasjon for retten til familiegjenforening – appell av Kari Helene Partapouli (Antirasistisk Senter)

DSC_9374 copy 2Før min mann skulle fri til meg ringte han til sin mor på Gaza for å fortelle at han
hadde funnet en han ville dele livet sitt med. Hun stilte et enkelt spørsmål: elsker
du henne? Min mann svarte ja, og etter det hadde han familiens fulle støtte.
Fortsettelsen på denne historien burde være enkel: hvit brud og et liv som ektefolk.
Men hvis man blir forelsket i en asylsøker eller man finner kjærligheten med en
utenfor Europa skal det ikke være enkelt.

For i det hele tatt å bli gift møter man en vegg av papirarbeid og til tider noe som lett
kan oppfattes som direkte motarbeidelse av de som ønsker å gifte seg. I vårt tilfelle
var det en runddans med UDi, som jeg aldri har opplevd med noe annet byråkrati, før
vi endelig fikk de nødvendige papirene og fikk lov til å gifte oss på Rådhuset.

Etter ekteskapet er det enda mer papirarbeid når søknaden om familiesammenføring
skal sendes. Etter det begynner venting og nervøsiteten. Mens man pugger fargen
på ektemannens tannbørste, venter man på papiret som kan endre livet fra godt til
vondt.

Det skal selvfølgelig være regler for inngåelse av ekteskap og ekteskap skal ikke
misbrukes. Men det kan ikke være sånn at myndighetene lar redselen for «for stor»
innvandring skygge for folks basale rettigheter til å forelske seg i og gifte seg med
hvem man vil. Kjærligheten bør ikke styres av et tungt byråkrati og av regler som er
lagd for å begrense innvandring – ikke for å legge til rette for de som ønsker å dele
et liv sammen. Den norske stat burde holde seg for gode til å splitte familier, utvise
fedre som ikke er kriminelle eller til å bestemme hvem vi som norske statsborgere
skal gifte oss med.

Innvandrere blir ofte kritisert for å gifte seg med sine egne. For nordmenn gjelder det
motsatte. Vi skal gifte oss med en av våre egne. Slik virker det i alle fall for mange
som forsøker å gifte seg med noen som kommer fra feil side av EU-grensene.

For meg og min mann betyr våre familiers støtte og velsignelse mye. Men det har
blitt slik at UDIs velsignelse betyr mer enn det vår familie sier. Vi som så mange med
oss venter på at staten skal finne det for godt å godkjenne vår kjærlighet.

Demonstrasjon for retten til familiegjenforening – appell av Arne Haaland

DSC_9430 copy 2Godtfolk!

For en måneds tid siden skrev Rut Sæther en kronikk i Klassekampen der hun fortalte om sitt møte med norske innvandringsmyndigheter. Hun og hennes iranske mann har vært gift i mer enn 2½ år og har to små sønner sammen. Likevel var farens søknad om oppholdstillatelse i Norge blitt avslått fordi hun ikke tilfredsstilte inntektskravet.

FNs Barnekonvensjon sier ikke at hensynet til barnets beste skal være utslagsgivende i alle saker. Men når det gjelder barns rett til samliv med begge foreldre er konvensjonen krystallklar: Jeg siterer: ”Barn skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste”. Sitat slutt. Kan ikke justisministeren lese? Likevel fortsetter UDI og UNE på våre vegne å avslå søknader om innvandring som vil forene et norsk barn med en utenlandsk far eller mor, ene og alene fordi den norske forelderen ikke oppfyller inntektskravet.

Kjærlighet uten grenser antar at det i dag er flere hundre norske barn i Norge som nektes samliv med en utenlandsk far eller mor. Jeg har henvendt meg til UDI for å få svar på følgende spørsmål: Hvor mange barn blir i løpet av et år berøvet samvær og omsorg fra en utenlandsk far eller mor på grunn av inntektskravet? Som lovet kom svaret etter et par dager. UDI vet det ikke! Databanken er ikke slik organisert at man kan søke på barn! Norske myndigheter fratar norske barn en grunnleggende rettighet og er ikke engang interessert i vite hvor mange de rammer!

Det er kanskje verdt å merke seg at EU-domstolen har slått fast at dersom et barn er borger i et EU-land, kan landets regjering ikke nekte en forelder fra tredjeland opphold eller arbeidstillatelse. Barn i EU-land er altså sikret en rettighet som norske barn er fratatt!

Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet svarte på Sæthers kronikk et par uker senere. Da unnlot han omhyggelig å nevne barnas rett til samliv med foreldrene i følge Barnekonvensjonen. I stedet la Lønseth stor vekt på byråkratisk effektivitet: Sitat: ”Av hensyn til et forutsigbart og enkelt praktikabelt regelverk, må utgangspunktet være et underholdskrav som gjelder alle.” Sitat slutt. Mener Justisdepartementet at ønsket om et enkelt og praktikabelt regelverk skal ha større vekt enn barnets traktatfestede rettigheter?

Som statssekretæren vel vet, har UDI foreslått et generelt unntak fra inntektskravet i saker som involverer barn: Sitat: ”Vi anbefaler derfor at det etter en helhetsvurdering gjøres unntak fra underholdskravet for samboer eller ektefelle med felles norsk barn når partene har etablert et felles samliv, og det ikke foreligger hensyn som med styrke taler mot å gjøre unntak fra underholdskravet. Slike hensyn vil typisk kunne være hensynet til barnets beste.” Sitat slutt.

Jeg går ut fra at når UDI fremmet et slikt forslag, var det for det fordi direktoratet mente at det ville føre til en praksis i bedre samsvar med internasjonal rett, og at de ikke var redd for at det ville gjøre direktoratets arbeid for vanskelig. Jeg har bedt UDI om å få tilsendt begrunnelsen for forslaget, men har ikke fått svar. Kanskje fordi den er unntatt fra offentlighet. Enda mer interessant ville det være å få innblikk i Justisdepartementets grunner for å avvise forslaget. Jeg mener at vi som velgere har et rimelig krav på vite hvorfor departementet på våre vegne fortsetter å frata norske barn en grunnleggende rettighet.

I den pågående debatten om asylbarnas skjebne har både Lønseth og hans statsråd, Grete Faremo, gang på gang hevdet at praksis på dette området ikke kan forandres fordi det ville være urettferdig. Da er det dobbelt overraskende at Lønseth overhodet ikke tar ordet rettferdighet i sin munn i svaret til Sæther. Skal ikke også behandlingen av norske barn og deres foreldre være rettferdig? Hvis rettferdighet er et mål, vil jeg be dem svare på følgende spørsmål: Gitt at et barn får leve sammen med begge foreldre hvis den norske forelderen har god inntekt. Er det da ikke mest rettferdig at barn med mindre velstående foreldre får samme rett?

Tilslutt: Den norske regjeringen gir hvert år store summer til UNICEF og andre organisasjoner for å støtte arbeidet for barns sikkerhet, helse og velferd internasjonalt! Det er VELDIG BRA! Men på hjemmebane fratar den samme regjeringen norske barn deres rett til samvær, kjærlighet og omsorg fra utenlandske fedre eller mødre! Og det er SKAMMELIG!

Arne Haaland
professor emeritus

Demonstrasjon for retten til familiegjenforening – appell av Sveinung Rotevatn (Unge Venstre)

DSC_9382 copy 2Kjære alle saman,

Det er kaldt i dette landet. Det veit vi. Men treng vi verkeleg gjere det endå kaldare, ved at det skal vere så vanskeleg å forelske seg i nokon som kjem frå eit anna land?

I dag er det valentinsdagen. Det er mange dumme tradisjonar vi har adoptert frå USA, men akkurat valentinsdagen tykkjer eg er flott. Tenk det – ein eigen dag til å feire kjærleiken, og setje pris på den ein er glad i.

Mange i dette landet har blitt glade i menneske som kjem frå andre land. Kanskje har dei til og med gifta seg med kvarandre. Likevel får dei ikkje feire valentinsdagen saman i dag. Fordi norsk innvandringspolitikk skal vere «streng, men rettferdig», som stortingsfleirtalet brukar å seie det. «Streng, men rettferdig». Jaha.

* Kva er «rettferdig» med at små born, som ikkje snakkar anna enn norsk eller kjenner noko anna enn Noreg, blir sendt «heim» til eit land dei aldri har vore i?
* Kva er «rettferdig» med at ei norsk kvinne, som har gifta seg med ein amerikansk mann, ikkje kan bu med den ho elskar – fordi ho er student og ikkje tener over 240 000 kroner i året?
* Kva er «rettferdig» med at ein mann ikkje får lov til å hente kona si til Noreg og bu saman med ho, fordi Utlendingsdirektoratet har fått det for seg at dei «eigentleg» ikkje elskar kvarandre?

Denne politikken er ikkje «streng, men rettferdig». Den er berre streng.

Vi lever i ei globalisert verd, der vi oppmodar ungdom til å reise ut, sjå verda, ta seg ei utdanning og kome heim igjen etterpå. Då burde det ikkje overraske oss at mange av dei finn kjærleiken på vegen.
Venstre vil ha ein meir liberal innvandringspolitikk. Både fordi det har ein verdi i seg sjølv, og fordi vi ser dei hjarteskjerande konsekvensane av dagens strenge regime. Vi vil legge langt større vekt på barnets beste i asylsaker. Vi vil gjere det lettare å få visum til Noreg dersom du kjem frå eit land utanfor Europa. Og vi vil tillate dobbelt statsborgarskap.

Venstre er ikkje verdas største parti. Og Unge Venstre er ikkje verdas største ungdomsparti. Men då ein av mine forgjengarar fekk høve til å møte på Stortinget som Unge Venstre-leiar i 2006, foreslo han å innføre eit kjærleiksvisum. Det ville bety at ikkje berre dei som er gift kan få høve til å bu saman i Noreg, men at også kjærastar før høve til å bu saman i ein periode, og dyrke forholdet i 12 månadar for å sjå korleis det utviklar seg.
Forslaget fekk ikkje fleirtal, men det står framleis i Venstres stortingsprogram. Til hausten stiller eg til val som førstekandidat for Venstre i Sogn og Fjordane. Og eg lovar dykk at dersom eg får høve til å vere stortingsrepresentant etter 9. september, skal eg foreslå kjærleiksvisum på nytt. Saman med alle dei andre forslaga våre, som tar innover seg at kjærleiken ikkje kjenner landegrenser. Og denne gongen skal vi få fleirtal. For uansett kor mykje norske politikarar messar om innvandringsregulerande omsyn, og om «streng, men rettferdig» politikk, er eg overbevist om at vi kjem til å vinne til slutt. For størst av alt er framleis kjærleiken.

Gratulerer med valentinsdagen, alle saman. Takk for meg.

UTENLANDSKE EKTEFELLER SNYTT FOR LIKESTILLING

Helga EggebøUtlendinger som kommer til Norge gjennom ekteskap, er avhengige av å bli forsørget av ektefellen. Forsørgerkravet rammer ofte kvinner hardest

I familie- og velferdspolitikken er det en uttalt målsetning at kvinner skal ha mulighet til å forsørge seg selv og være i jobb. Men når det gjelder regler for ekteskapsinnvandring står idealet om likestilling svakt.

– I utenlandsekteskapene forutsetter man at den ene ektefellen er avhengig av den andre, sier sosiolog Helga Eggebø.

Hun disputerer 1. mars over doktorgradsavhandlingen «The Regulation of Marriage Migration to Norway» ved Universitetet i Bergen.

Når en utenlandsk ektefelle innvandrer til Norge, blir personen satt i et avhengighetsforhold til sin ektefelle på grunn av reglene for ekteskapsinnvandring. En årsak til avhengigheten er at ekteskapet må bestå de tre første årene for at oppholds- og arbeidstillatelsen skal gjelde. I tillegg kommer kravet om å bli forsørget av ektefellen.

– For mange kan det være vanskelig å få jobb med en gang, og det kan ta lang tid før oppholdstillatelsen er klar. Før oppholdstillatelsen er klar får man ikke jobbet. Derfor er mange økonomisk helt avhengig av ektefellen, på kort eller lang sikt, forteller Eggebø.

Et av argumentene for de strenge reglene for ekteskapsinnvandring var å hindre tvangsekteskap. Men selv om tvangsekteskap angår kun noen få, er de samme reglene nå med på å hindre kvinner i å leve sammen med den ektefellen de selv har valgt.

Ulikestilt situasjon

Hvis man gifter seg med en person som kommer fra utenfor Norge og EU-området, må man gjennom en omfattende søknadsprosess for at ektefellen skal få oppholds- og arbeidstillatelse.

Reglene krever blant annet at den norske ektefellen kan forsørge den utenlandske ektefellen. Det innbærer både krav om bolig og en årlig inntekt på over 242 440 kroner. I den grad den utenlandske ektefellen har formue eller et jobbtilbud, så blir dette oftest ikke tatt hensyn til i søknadsprosessen.

Majoriteten av utlendinger som kommer til Norge gjennom ekteskap er kvinner fra Somalia Thailand og Filippinene.

– Ekteskapsinnvandrere er i en sårbar situasjon, for de har ingen selvstendig juridisk status de tre fire første årene. Alt man har av rettigheter til å bli boende der man bor, til å være i det landet man er i, og dermed kunne beholde den jobben man eventuelt har, avhenger av ekteskapet.

– Dette stiller ektefellene i en ulikestilt situasjon, som egentlig står i motsetning til idealet om likestilling i ekteskapet, sier Eggebø.

– Rammer kvinner oftere enn menn

Dersom du er en norsk mann er det lettere å få ektefellen din til Norge enn dersom du er kvinne, ifølge Eggebø.

Kravet til inntekt for ekteskapsinnvandring er den vanligste årsaken til at søknader blir avslått, og det er større sjanse for avslag dersom den kvinnelige ektefellen er den som er bosatt i Norge. 40 prosent av kvinnene får avslag på søknaden om opphold for sin utenlandske ektefelle, mens for norskbosatte menn gjelder dette bare 20 prosent. Inntektskravet rammer altså kvinner hardere enn menn.

– Dette er et likestillingsparadoks. I offentlige debatter om ekteskapslovgivningen, og debatten om inntektskravet, er man opptatt av at alle kvinner skal ha rett til å velge sine ektefeller, sier Eggebø.

Inntektskravet er vedtatt av et bredt flertall i stortinget og Eggebø viser til at det var hovedsakelig to argumenterer som dominerte stortingsdebatten om innføringen av dette kravet. Det ene handler om at ekteskapsinnvandrere ikke skal være en belastning på offentlige velferdsbudsjetter, men være forsørget av ektefellen.

Det andre argumentet er at man vil hindre tvangsekteskap. Man ser for seg at økonomisk uavhengighet gjør en lettere i stand til å si nei til tvangsekteskap.

– Men bare tre prosent av ekteskapsinnvandrerne er gift med en norsk borger som har to utenlandsfødte foreldre. Denne gruppa er ofte målgruppa for å hindre tvangsekteskap. Men det er vanskelig å si hvor mange av disse tre prosentene som står i reell fare for å bli utsatt for tvangsekteskap. UDI rapporterer om rundt ti tilfeller i året av tvangsekteskap.

– Man har altså laget et generelt regelverk som rammer veldig mange, på bakgrunn av en situasjon som angår svært få, sier Eggebø.

Både kjønn, alder og etnisitet

Det at inntektskravet rammer skjevt, henger etter alt å dømme sammen med flere faktorer, ifølge Eggebø.

Ettersom gjennomsnittslønn er mye lavere for kvinner enn for menn i Norge, vil antakelig en streng inntektsgrense oftere ramme kvinner enn menn.

Men forskjellene kan også henge sammen med alder. Ekteskapsalderen er høyere for menn enn for kvinner, og de eldre mennene er gjerne godt etablert på arbeidsmarkedet og oppfyller dermed inntektskravet.

Mye tyder på at skjevfordelingen mellom menn og kvinner henger sammen med både alder, etnisitet og klasse og livsløp, ifølge Eggebø

– Et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv er derfor helt essensielt når man skal undersøke konsekvensene av inntektskravet nærmere, understreker Eggebø

– Slik regelverket fungerer, kan det se ut som at det premierer menns livsløp og partnervalg, samtidig som det vanskeliggjør kvinners livsløp og partnervalg, sier hun.

Liberal ekteskapslov

Eggebø legger til at den norske ekteskapsloven er liberal, for det stilles ingen krav til motivasjonen for å inngå ekteskap eller til hvordan man skal leve sammen. Gjennom regelverket for familieinnvandring stilles derimot en hel rekke slike krav.

Eggebø beskriver i avhandlingen hvordan disse kravene er med på å mistenkeliggjøre ekteparene, og hvordan dette i større grad rammer norske kvinner som gifter seg med unge, utenlandske menn. Les mer om dette på forskning.no. 

Program for demonstrasjon for retten til familiegjenforening

Bilde demoDen 14. februar kl. 15.00, på kjærlighetens dag, arrangerer organisasjonen Grenseløs kjærlighet en demonstrasjon foran Stortinget til støtte for alle som er berørte av dagens praksis i familiegjenforeningssaker.

Vi krever en forandring! Bli med og vis din støtte!

Vi oppfordrer alle til å ta med bilde av den de mangler rundt middagsbordet.

Kle gjerne på deg noe rødt ♥

Konferansier: Guri Riksaasen

Appellanter:

• Grenseløs kjærlighet – Norsk organisasjon for familiegjenforening
• Trine Skei Grande (Venstre)
• Aksel Hagen (SV)
• Kari Helene Partapouli (Antirasistisk Senter)
• Terje Bratland
• Sveinung Rotevatn (Unge Venstre)
• Arne Haaland
• Georg S. Hansen (SEIF)
• Siv Lilleberg Amin

Vi får også høre musikk av Sigrid Berg og Erik Sollid (Valkyrien Allstars) fra Ugagn mellom appellene!

Demonstrasjon for retten til familiegjenforening

GKdemoDen 14. februar – kjærlighetens dag, arrangerer organisasjonen Grenseløs kjærlighet en demonstrasjon foran Stortinget til støtte for alle som er berørte av dagens praksis i familiegjenforeningssaker.

Vi krever en forandring!

Møt opp på Eidsvolls Plass kl 15.00 og vis din støtte!

Program for demonstrasjonen legges ut snart.

Fjorårets åpningsappell av Christine Alstad Gaare

Fjorårets åpningsappell av Christine Alstad Gaare

UDI tvinger Emily til å forlate Bjørn Olav

Faksimile tv2.noAmerikansk-norske Emily har fått frist til fredag til å reise ut av landet. Hun er nygift med norske Bjørn Olav, men nektes opphold i Norge

Se saken fra nyhetene på tv2 her

%d bloggers like this: