Vi inngår milliardavtaler om olje, men stoler ikke på passet til Samuel

Faksimilie dagbladet.no

De mistenkelige familiene

Faksimile aftenposten.no

Meninger, av Inger Anne Olsen, kommentator i Aftenposten:

Idag skal Utlendingsdirektoratet (UDI) bruke sin årlige, faglige samling til å diskutere hvordan den nye utlendingsloven har fungert for familiegjenforening. Det er et viktig tema. For når mann eller barn fra land langt borte vil flytte til en mor og kone i Norge, gransker mistenksomme myndigheter familien med lupe.

Stipendiat Helga Eggebø ved Universitetet i Bergen har pekt på hvordan hele familieinnvandringsfeltet lider under et grunnleggende paradoks: Norsk familielovgivning er preget av en økende liberalisering, og staten blander seg i liten grad inn i hvordan voksne innretter sitt kjærlighetsliv. Men på utlendingsfeltet er det stikk motsatt. Der ser vi stadig mer innstramming og kontroll.

Eggebøs perspektiv er viktig, for idealene som ellers gjelder for familien, synes nesten å opphøre så snart en utlending er innblandet i saken. Staten legger ingen hindringer i veien dersom to norske statsborgere med lav inntekt eller trygd gifter seg og vil bo sammen. Det skulle bare mangle. Men dersom den ene parten må flytte fra et land i Asia eller Afrika, bryter myndighetene inn i ekteskapet. Tjener den norske parten mindre enn 130 kroner timen, har ekteparet ingen sjanse til å kunne bo sammen. Det er diskriminerende mot mennesker med lav inntekt. Og resonnementet som ligger bak, forutsetter at den utenlandske ektefellen ikke vil være i stand til å skaffe seg egen inntekt.

Les mer her

Milen (21) tvinges til ammestopp for å kastes ut av Norge

Faksimile TV2.no

– Hvordan kan jeg leve uten min familie? Det blir vanskelig uten den lille jenta mi, mannen min. Jeg vet ikke hvordan jeg kan leve uten dem, sier 21 år gamle Milen Alem Kahsay. Hun legger ansiktet i hendene for å skjule at hun begynner å gråte. Om få dager må hun reise ut av Norge, fordi hun ikke har oppholdstillatelse. Da må hun skilles fra datteren Mezereth, som nettopp ble ett år gammel.

– Etter mitt syn er det å splitte familier en uhyrlighet, en svært umenneskelig behandling som jeg synes vi ikke skulle ha i Norge, mener psykolog Karl Eldar Evang.
Han er spesialist i barnepsykologi og mener at myndighetene dessverre vet hva de gjør og hvilke konsekvenser dette har for så små barn. Det kan bli et sår som sitter der for resten av livet og jeg synes dette kan karakteriseres som statlig barnemishandling. Rett og slett statlig barnemishandling, repeterer psykologspesialisten.

Les mer her

Barn av innvandrere finner ektefelle i Norge

Det blir stadig flere familiegjenforeninger, men annengenerasjons innvandrere henter i liten grad hjem ektefeller fra familiens hjemland, viser tall fra SSB.
Siden 1990 har fire av ti ikke-nordiske statsborgere kommet som familieinnvandrere til Norge, enten for å gjenforenes med nær familie som allerede bor her (familiegjenforening), eller for å stifte ekteskap (familieetablering). Siden 1990 har antallet familieinnvandrere blitt mer enn tredoblet, fra 4 500 i 1990 til nær 15 000 i 2010, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Les hele saken her

Inntektskrav rammer kvinner

Kvinner som søker familiegjenforening får oftere avslag

Kvinner i Norge som søker familiegjenforening med utenlandsk ektefelle får oftere avslag enn menn. Skal det være sånn i likestillingslandet Norge?

Alle europeiske land praktiserer i dag et underholdskrav for familieinnvandring – det vil si at for å få familiegjenforening må man ha en visst inntekt. I Norge er kravet lønnstrinn 8, eller 232 400 kr i året. Mens utgangspunktet for underholdskrav var at innvandrere ikke skulle være staten til last, har de i den seinere tid også blitt brukt til å oppmuntre til selvforsørgelse og deltakelse i arbeidslivet, og til å forhindre tvangsekteskap ved å sørge for at den norske ektefellen er en voksen, selvstendig økonomisk aktør.

 Les hele saken her

Glad for lovendring om familiegjenforening

Mange par og familier blir splittet i familiegjenforeningssaker fordi den ene parten har tjent for lite året før søknaden ble sendt. Slike tilfeller vil KrF ha slutt på og UDI må få bruke skjønn i slike saker.

På spørsmål fra KrFs Kjell Ingolf Ropstad i dagens spørretime varslet justisminister Grete Faremo endringer i regelverket for familiegjenforening som har splittet mange familier.

 - KrF imøteser disse endringene snarest mulig. Det er tragisk at regler som skal hindre tvangsekteskap slår meget urimelig ut, sier Ropstad.

Les hele saken her

Interpellasjon fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren

Spørsmål - 26.04.2012

Trine Skei Grande (V): 73 prosent av dem som søkte om familieinnvandring, fikk oppholdstillatelse for å bo sammen med et familiemedlem i Norge i 2011. UDI skriver selv at det er store forskjeller mellom land, men det er også forskjeller mellom kjønn. 77 prosent av oppholdstillatelsene til voksne gjaldt kvinner. Tall fra 2007-2010 viser at kvinnelige referansepersoner med mannlige innvandrede partnere oftere får avslag på familiegjenforening. Det er mange grunner til dette. Den vanligste grunnen til at UDI avslo søknader om familieinnvandring i 2011, var at kravet til inntekt ikke var oppfylt, men det er også andre grunner til at søknader om familieinnvandring avslås. Ser statsråden at kvinner i praksis har mindre frihet enn menn til å gifte seg med en ektefelle utenfor EØS, og hva vil eventuelt statsråden gjøre for å rette opp dette?

Hentet her

Tusen takk, Trine Skei Grande!

mvh, GK